RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

300 Sætregården Ungdoms- og Ridesenter Styreren har forklart til Granskingsutvalget at de ansatte ønsket å stimulere barna og ungdommene der til å være aktive i musikkaktiviteter som f.eks. kor, men også til å være aktive i idrettslag og annet. Dette fikk de også til. I bunnen for driften lå det en religiøs plattform, men han ønsket ikke på noen måte en sterk religiøs påvirkning. Det ble noen ganger gjennomført gudstjenester på gården, men de drev ikke noen «offisiell misjonering». De personlige samtalene med guttene var ikke preget av religiøs samtale. Noen av guttene har fremhevet fritidsaktivitetene og miljøet ved hestesenteret som en positiv side ved institusjonen. En gutt har for eksempel forklart at han opplevde ferie- og fritidsaktivitetene svært positivt. Det var en «kjempemulighet som mange andre barn ikke opplevde på samme måte». Gutten opplevde det også positivt å stelle hestene, å spille fotball og være med i kor. Ikke alle guttene var like begeistret for opplegget ved institusjonen, men på den annen side har det heller ikke kommet frem klar kritikk, bortsett fra en gutt som ikke likte at styreren passet på at guttene arbeidet hele tiden når de var i stallen, for å møkke. Granskingsutvalget legger til grunn at det ble gjort en god del positivt fra institusjonens side når det gjelder fritidsaktiviteter og stimulering av barna. Ridesenteret var en sentral del av opplegget, og det er Granskingsutvalgets hovedinntrykk at guttene hadde positive opplevelser i tilknytning til dette, bl.a. kom de i kontakt med andre ungdommer. Videre synes institusjonen å ha lagt stor vekt på å få ungdommene med på ulike typer aktiviteter både innenfor og utenfor institusjonen. Det synes ikke å ha vært spesielle begrensninger med hensyn til hvilke aktiviteter guttene kunne delta i. Etter Granskingsutvalgets vurdering har tilbudet antakelig vært bra for de fleste, men det var likevel en fare for at noen barn kunne falle utenfor. 17.11 Forholdet mellom barna I enkelte av de tidligere nevnte dagsrapportene, er det beskrevet noen tilfeller av konflikter mellom guttene ved institusjonen. Rapportene tyder på at enkelte av guttene har kranglet og slåss gjentatte ganger, men det er ikke noe som tyder på at dette hadde karakter av mobbing eller mer alvorlig vold. Etter rapportene å dømme, synes personalet å ha vært oppmerksomme på konfliktene og å ha tatt opp disse i samtaler med de involverte guttene. Styreren for institusjonen har forklart til Granskingsutvalget at det på et vis var et hierarki blant guttene. Det var tidvis konflikter blant dem. De som hadde vært der lengst, var på et vis ledere. Han vet imidlertid ikke om noen av barna opplevde at de ble plaget. Han tror heller ikke at det fant sted noen herdingsprosess eller andre ritualer i forbindelse med at det kom nye barn til institusjonen. Han kjente ikke til noen episoder av seksuell utnytting blant guttene. Han fikk imidlertid kjennskap til at to av guttene reiste til Bergen og prostituerte seg. Han tror dette skjedde 2–3 ganger. Dette ble tatt opp i dialog med guttene. Styreren har beskrevet forholdet mellom guttene på institusjonen og jentene i stallgjengen der som normalt. Det kunne være noen «småforelskelser», men han har ikke kjennskap til seksuelle relasjoner mellom guttene og jentene i stallgjengen. En av guttene har forklart til utvalget at forholdet mellom barna var «veldig bra», men at det kunne være litt opp og ned. Noen av guttene hadde kanskje en mer lederfunksjon enn andre, men han vil ikke beskrive dette som et hierarki. Det var ingen ritualer i forbindelse med at nye gutter kom til institusjonen. Han oppfattet det heller ikke slik at det var noen opplæring i for eksempel kriminalitet. En gutt har opplyst at han hadde et nært kameratskap med to av de andre guttene ved institusjonen. Noen av guttene, også han selv, kom imidlertid inn i et rusmiljø der det blant annet ble brukt alkohol, hasjis, amfetamin og narkotiske tabletter. Enkelte brukte også heroin. På den annen side var det slik at gutten og hans nærmeste kamerater «hadde hverandre», og at de dro hverandre opp og tilbake til Sætregården. Noen av de ansatte var for øvrig også med på å hente guttene tilbake. En annen gutt har forklart at forholdene mellom guttene var greit. De holdt sammen som institusjonsbarn. Noen av guttene hadde vært borti kriminalitet, men han oppfattet ikke Sætregården som et opplæringssted for en videre kriminell løpebane. Det hendte allikevel en gang at de brøt seg inn i noen hytter i nærområdet. En gutt har opplyst at det samlet sett var et greit forhold mellom guttene. Det var et hierarki, men ingen av guttene ble hardt mobbet over tid. Det var heller ingen innvielsesritualer eller herdingsprosess når det kom nye gutter til institusjonen. Guttene fant sin plass i hierarkiet og i flokken på en naturlig måte, over tid. Gutten har videre opplyst at noen av guttene var borti kriminalitet, men at disse ikke trakk med seg de andre guttene på dette. Han opplevde ikke at noen av guttene ruset seg på institusjonen, men noen kjøpte stoff i Bergen.
Granskingsutvalget legger til grunn at det har vært et relativt «normalt» forhold mellom ungdommene på institusjonen. Konflikter, krangling og slåssing har forekommet, men dette synes stort sett å ha vært forhold av mindre alvorlig karakter, og i alle fall synes de ansatte å ha håndtert problemene på en akseptabel måte. Rusing på institusjonen synes ikke å ha forekommet, og det synes ikke å ha skjedd så ofte at guttene tok hverandre med på kriminelle handlinger, men enkelte tyveritokter synes å ha forekommet. Noen av guttene kom inn i et til dels tungt rusmiljø. Det har ikke fremkommet noen opplysninger om at det var seksuell aktivitet eller overgrep mellom barna på institusjonen. 17.12 Forholdet til nabolaget og andre barn Som nevnt ovenfor, var det en del av opplegget ved institusjonen at guttene ved Sætregården skulle ha kontakt med andre ungdommer både på og utenfor gården. Blant annet skulle de delta i aktiviteter som f.eks. fotball, kor og klubbvirksomhet. I intervjuene har Granskingsutvalget fått beskrevet at det var en stallgjeng som besto av unge jenter fra forskjellige steder. Guttene synes å ha hatt god kontakt med disse, og det oppsto bl.a. forelskelser og kjæresteforhold. Av en dagsrapport fremgår det at en gutt hadde hatt besøk av «jenten sin», og at det hadde gått greit. Ellers kan dagsrapportene tyde på at det ikke har vært så ofte at guttene har hatt besøk av kamerater eller venninner på Sætregården. I alle fall står det lite om dette i rapportene. Granskingsutvalget har ikke funnet holdepunkter for at det var spesielle restriksjoner i forholdt til å ta kamerater med «hjem». Det at gården lå relativt avsidesliggende til, kan likevel ha vært et praktisk hinder for besøk av klassekamerater mv. Dagsrapportene gir også eksempler på at guttene reiste en del ned i bygda, til Salhus eller til Bergen sentrum. Turene var dels i følge med voksne, men det synes ikke å ha vært spesielle restriksjoner i forhold til å reise på egen hånd, bare de kom hjem til fastsatt tid. Granskingsutvalget legger til grunn at ungdommene har hatt et forholdsvis «normalt» forhold til nabolaget. Det var en ulempe at institusjonen lå noe avsides til, men guttene synes å ha hatt en del kontakt med andre gjennom forskjellige fritidsaktiviteter utenfor institusjonen. Inne på institusjonen synes kontakten med andre i først rekke å ha vært knyttet til ridesenteret og Sætregården Ungdoms- og Ridesenter 301 stallgjengen, som var et positivt element ved institusjonen. 17.13 Trusler og straffereaksjoner Ved Sætregården hadde man forskjellige måter å reagere mot uønsket atferd på. De dagsrapportene Granskingsutvalget har sett, beskriver en del episoder, og noen av disse er nevnt under avsnittet om mat og måltider. Rapportene beskriver også episoder der guttene har vist uønsket atferd, uten at det er rapportert om sanksjoner. Det finnes også enkelte eksempler på at de ansatte tok uorden og dårlig oppførsel opp i samtaler og «familieråd» med guttene. I en rapport fra 1974 er det beskrevet en episode hvor to av guttene skulle følge noen jenter til parkeringsplassen, og hadde lovet å komme tilbake kl. 22.00. De kom kl. 22.30 og en av guttene «skulle være bråkjekk». I rapporten fremgår det at en ansatt «gav ham juling», og at gutten «ble sittende å mulke på trappen». En annen episode fra samme år beskriver en episode der en gutt «gikk berserk» en kveld. Han plaget en annen gutt med å skyte gummistrikk. Han traff en av de ansatte i ansiktet med en strikk. Den ansatte gav ham en advarsel, men gutten fortsatte med å skyte på den andre gutten. Den ansatte «eksploderte og gav ham en lusing». Gutten gikk så på kjøkkenet og hentet brødkniven og truet den ansatte, som stengte stuedøren til gutten hadde roet seg. En ansatt har i en rapport beskrevet en episode fra samme år slik: «[En gutt] påstod etter forkost at han hadde vondt i ryggen, og ville legge seg. Han var selvsagt trøtt etter nattens meritter. Da han etter middag ca. kl. 15.30 ville stå opp, fikk han beskjed om å bli på rommet sitt resten av dagen pga. «sykdommen» i ryggen. Han påstod da at han var frisk, og hadde bare tatt seg en middagshvil. Jeg ble sint over freidigheten hans da han nektet å bli på rommet, og fikte til ham på kinnet med flat hånd. Han brukte litt munn etter dette, men innstilte seg tydeligvis på å tilbringe kvelden på rommet. Han gikk så til sengs med en bok. [Gutten] fikk lov til å gå og dusje kl. 20.00 samt spise kveldsmat. Da dette var gjort, gikk han på rommet igjen, og ble der resten av kvelden.» I en rapport fra 1975 er det beskrevet en episode hvor en gutt forsøkte å egle seg innpå de andre, «slik at de sprikker». Det heter i rapporten at en ansatt «ble tilslutt så irritert på ham at jeg sendte ham i seng kl. 20.45». Det å bli sendt i seng tidlig
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299: forhold til skolegang og lekselesin
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?