RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

300 Sætregården Ungdoms- og Ridesenter
Styreren har forklart til Granskingsutvalget
at de ansatte ønsket å stimulere barna og ungdommene
der til å være aktive i musikkaktiviteter
som f.eks. kor, men også til å være aktive i idrettslag
og annet. Dette fikk de også til. I bunnen
for driften lå det en religiøs plattform, men han
ønsket ikke på noen måte en sterk religiøs påvirkning.
Det ble noen ganger gjennomført
gudstjenester på gården, men de drev ikke noen
«offisiell misjonering». De personlige samtalene
med guttene var ikke preget av religiøs samtale.
Noen av guttene har fremhevet fritidsaktivitetene
og miljøet ved hestesenteret som en positiv
side ved institusjonen. En gutt har for eksempel
forklart at han opplevde ferie- og fritidsaktivitetene
svært positivt. Det var en «kjempemulighet
som mange andre barn ikke opplevde på samme
måte». Gutten opplevde det også positivt å stelle
hestene, å spille fotball og være med i kor.
Ikke alle guttene var like begeistret for opplegget
ved institusjonen, men på den annen side
har det heller ikke kommet frem klar kritikk,
bortsett fra en gutt som ikke likte at styreren passet
på at guttene arbeidet hele tiden når de var i
stallen, for å møkke.
Granskingsutvalget legger til grunn at det ble
gjort en god del positivt fra institusjonens side når
det gjelder fritidsaktiviteter og stimulering av barna.
Ridesenteret var en sentral del av opplegget,
og det er Granskingsutvalgets hovedinntrykk at
guttene hadde positive opplevelser i tilknytning til
dette, bl.a. kom de i kontakt med andre ungdommer.
Videre synes institusjonen å ha lagt stor vekt
på å få ungdommene med på ulike typer aktiviteter
både innenfor og utenfor institusjonen. Det synes
ikke å ha vært spesielle begrensninger med
hensyn til hvilke aktiviteter guttene kunne delta i.
Etter Granskingsutvalgets vurdering har tilbudet
antakelig vært bra for de fleste, men det var likevel
en fare for at noen barn kunne falle utenfor.
17.11 Forholdet mellom barna
I enkelte av de tidligere nevnte dagsrapportene,
er det beskrevet noen tilfeller av konflikter mellom
guttene ved institusjonen. Rapportene tyder
på at enkelte av guttene har kranglet og slåss
gjentatte ganger, men det er ikke noe som tyder
på at dette hadde karakter av mobbing eller mer
alvorlig vold. Etter rapportene å dømme, synes
personalet å ha vært oppmerksomme på konfliktene
og å ha tatt opp disse i samtaler med de involverte
guttene.
Styreren for institusjonen har forklart til
Granskingsutvalget at det på et vis var et hierarki
blant guttene. Det var tidvis konflikter blant dem.
De som hadde vært der lengst, var på et vis ledere.
Han vet imidlertid ikke om noen av barna opplevde
at de ble plaget. Han tror heller ikke at det
fant sted noen herdingsprosess eller andre ritualer
i forbindelse med at det kom nye barn til institusjonen.
Han kjente ikke til noen episoder av seksuell
utnytting blant guttene. Han fikk imidlertid kjennskap
til at to av guttene reiste til Bergen og prostituerte
seg. Han tror dette skjedde 2–3 ganger.
Dette ble tatt opp i dialog med guttene.
Styreren har beskrevet forholdet mellom guttene
på institusjonen og jentene i stallgjengen
der som normalt. Det kunne være noen «småforelskelser»,
men han har ikke kjennskap til seksuelle
relasjoner mellom guttene og jentene i stallgjengen.
En av guttene har forklart til utvalget at forholdet
mellom barna var «veldig bra», men at det
kunne være litt opp og ned. Noen av guttene hadde
kanskje en mer lederfunksjon enn andre, men
han vil ikke beskrive dette som et hierarki. Det
var ingen ritualer i forbindelse med at nye gutter
kom til institusjonen. Han oppfattet det heller
ikke slik at det var noen opplæring i for eksempel
kriminalitet.
En gutt har opplyst at han hadde et nært kameratskap
med to av de andre guttene ved institusjonen.
Noen av guttene, også han selv, kom imidlertid
inn i et rusmiljø der det blant annet ble brukt
alkohol, hasjis, amfetamin og narkotiske tabletter.
Enkelte brukte også heroin. På den annen side
var det slik at gutten og hans nærmeste kamerater
«hadde hverandre», og at de dro hverandre
opp og tilbake til Sætregården. Noen av de ansatte
var for øvrig også med på å hente guttene tilbake.
En annen gutt har forklart at forholdene mellom
guttene var greit. De holdt sammen som institusjonsbarn.
Noen av guttene hadde vært borti
kriminalitet, men han oppfattet ikke Sætregården
som et opplæringssted for en videre kriminell løpebane.
Det hendte allikevel en gang at de brøt
seg inn i noen hytter i nærområdet.
En gutt har opplyst at det samlet sett var et
greit forhold mellom guttene. Det var et hierarki,
men ingen av guttene ble hardt mobbet over tid.
Det var heller ingen innvielsesritualer eller herdingsprosess
når det kom nye gutter til institusjonen.
Guttene fant sin plass i hierarkiet og i
flokken på en naturlig måte, over tid. Gutten har
videre opplyst at noen av guttene var borti kriminalitet,
men at disse ikke trakk med seg de andre
guttene på dette. Han opplevde ikke at noen av
guttene ruset seg på institusjonen, men noen
kjøpte stoff i Bergen.