RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

88 Tilsyn I årsmeldingen for 1959 går det frem at Bergen barnevernsnemnds administrasjon var underbemannet, etter barnevernsekretærens vurdering. I den samme årsmeldingen nevnes også bemanningssituasjonen ved barnehjemmene. Det var mangel på kvalifisert personale. I årsmeldingen for 1962 er det påpekt at den store saksmengden ved Bergen barnevernsnemnds sekretariat ikke sto i forhold til kapasiteten ved sekretariatet. Det var mangel på kvalifisert hjelp ved kontoret. Det finnes også noen spredte opplysninger om barnehjemmene i disse årsrapportene. I årsmeldingen for 1965 beskrev barnevernsekretæren Barnehjemmet i Sandviken som «kondemnabel» uten større påkostninger. Jacob R Olsens barnehjem ble beskrevet som «stor og etter dagens krav lite egnet som barnehjem». Barnevernsekretæren har forklart til Granskingsutvalget at i bunn for tilsynet som ble utført av henne, var det et overordnet ønske om å bedre forholdene ved institusjonene for barna. Tilsynet omfattet mange forskjellige oppgaver. Det var tilsynsansvar for alle daghjem, feriekolonier, barnehager m.v. I tillegg kom også barnehjemmene. Barnehjemmene var de institusjonene som hadde størst behov for tilsyn, og dette ble derfor prioritert ved fylkesmannsembetet. Hun har videre forklart at det var et stort arbeidspress. Lørdager og søndager ble ofte tatt i bruk for å utføre arbeid. Kvelder og ferier gikk også med. Normalt var det hun selv som foretok inspeksjoner ved institusjonene. Men hun foretok også dette sammen med departementets barneverninspektør. Barnevernsekretæren har videre opplyst at inspeksjoner ble gjennomført ofte, uten at hun i dag kan huske detaljer om hvor ofte. Enkelte ganger var det ofte ved noen institusjoner. Noen ganger var inspeksjonene forhåndsanmeldt, andre ganger uanmeldt. Etter hvert inspeksjonsbesøk skrev barnevernsekretæren et internt notat, etter det hun har forklart. Hun beskrev der hva inspeksjonen hadde avdekket, enten det var positivt eller negativt. Rapporten ble levert, som et internt notat, til kontorsjefen ved fylkesmannsembetet. De interne arbeidsnotatene, som hun hadde skrevet, var ment til internt bruk. Da hun sluttet ved fylkesmannsembetet, ble alle disse notatene makulert. Barnevernsekretæren er i intervju blitt foreholdt tilsynsforskriftens § 4 som lyder slik: «Fylkesmannen fører overtilsyn med at barnevernsnemndene gir de barn som kommer inn under loven den hjelp de har behov for, herunder at barn i fosterhjem og barnehjem får forsvarlig omsorg og behandling, og at tilsynsfører oppfyller sin tilsynsplikt og at barn får nødvendig ettervern.» På spørsmål om det var mulig å etterleve dette, har barnevernsekretæren svart «nei». Etter det hun har forklart, hadde de ingen mulighet til å etterleve de krav til tilsyn og tilsynsomfang som fulgte av den siterte bestemmelsen. Dette skyldtes at arbeidsbyrden var så omfattende at det ikke var mulig fullt ut å kunne etterleve disse kravene. Hun var den eneste person med formell fagutdanning ved fylkesmannsembetet som arbeidet med tilsynspørsmål og barnevernsfaglige spørsmål i perioden fra 1958 til 1976, da det ble ansatt ytterligere en person med barnevernfaglig utdanning. I forhold til de tilsynsbesøk som ble gjennomført, ble det fra overtilsynet særlig lagt vekt på det som kunne få betydning for godkjenningen av institusjonen. Dette medførte blant annet at det var nye forhold og nye tema som ble gjenstand for tilsyn, slik dette fulgte av barnevernlovens bestemmelser. Dette var en endring i forhold til vergerådslovens bestemmelser. På tilsynsbesøkene var hun bl.a. opptatt av de bygningsmessige og ytre forhold, dette fordi det også var nødvendig for godkjenning. Andre forhold som klær, mat og annet var selvsagt også gjenstand for vurdering og tilsyn, etter det hun har forklart. På spørsmål fra Granskingsutvalget om hvorvidt tilsynet også hadde fokus rettet mot følelsesmessig omsorg, har hun svart at dette var noe de også var opptatt av. På den annen side så er slike forhold vanskelig å måle. De vurderte dette ut fra kontakt med styrer, og noen ganger var det også kontakt med styreformennene til institusjonene, etter det hun har forklart. Ved tilsynet la de vekt på å vurdere hvorvidt atmosfæren var åpen. Det hendte at de ved tilsynsbesøk også snakket med underordnet personale, men dette var i de aller fleste tilfellene etter at underordnet personale tok kontakt med tilsynspersonene. En slik samtale eller kontakt var ikke innebygd som rutine. Hun snakket også med barna under tilsynsbesøk. Det skjedde nok mest i forbifarten, men det var også samtaler knyttet til selve tilsynet. 6.7.3 Særlig om tilsynet med Jacob R Olsens barnehjem i 1957 Som det fremgår av kapittelet om Jacob R Olsens barnehjem, ble en styrer anmeldt i november 1956, for å ha slått barna. Departementets barne-
verninspektør og fylkesmannens barnevernsekretær gjorde noen undersøkelser m v i anledning denne saken. I Statsarkivet er det funnet noen notater fra fylkesmannens barnevernsekretær, skrevet i anledning straffesaken mot styrer nr 1, og oppfølgingen av denne. Det fremgår av barnevernsekretærens notat av 08.04.57, som er en rapport vedrørende politianmeldelsen fra november 1956 at det omkring juletider var en del snakk om forholdene ved barnehjemmet, og at barnevernsekretæren 18.02.57 gikk ned på barnevernsnemndas kontor for å få rede på hva saken dreiet seg om. Hun fikk da opplyst at det ikke var noe i anmeldelsen og at saken var henlagt. Styreren hadde sagt opp sin stilling, men var anmodet om å fortsette. På nemndas kontor ga de uttrykk for at saken i grunnen var løst, men at en omlegging av driften ved barnehjemmet kunne komme på tale. Saken hadde vært referert i møte i barnevernsnemnda, gjennom tilsynsføreren, men var ikke behandlet. Det fremgår videre av notatet at en journalist i Dagbladet hadde henvendt seg til Sosialdepartementet i april 1957, i anledning en artikkel med skarpe anklager mot forholdene ved barnehjemmet, blant annet styreren. Departementets barneverninspektør henstilte til avisen å vente til de hadde fått undersøkt forholdene. Departementet fikk utlevert politidokumentene, og departementets barnvernsinspektør reiste til Bergen. Sammen med fylkesmannens barnevernsekretær besøkte de barnehjemmet. I følge rapporten virket barna «trygge og greie». Det var ingenting som tydet på at de var skremt. Om styrerens versjon av saken heter det: «[Styreren] ga en fremstilling av det som hadde hendt i høst. Hun unnskylder seg ikke, innrømmer at hun er hissig og at der har hendt ting som kan kritiseres, men der er også ting som ikke er kommet frem som forklarer at slikt har kunnet skje.» Det er ikke nærmere beskrevet hva som kunne kritiseres. Forklaringen på at dette kunne skje, var blant annet at de to assistentene som foranlediget anmeldelsen var meget unge (under 20 år) og at de ikke hadde hatt tilstrekkelig bakgrunn for å klare arbeidet med barn. Dessuten var det tre unge barnetanter og en diakonisse som assistent, som heller ikke var innarbeidet. Med «en flokk meget unge mennesker» som ikke kunne arbeide selvstendig eller overlates ansvar, så hadde det blitt for mye for styreren. Blant annet dette hadde ført til at hun hadde vært overarbeidet og ikke greid å ta alle situasjoner like godt. Det hadde blitt misnøye blant de ansatte, og det hadde så Tilsyn 89 blitt snakket om tingene med de store barna som hadde trukket frem ting som hadde hendt langt tilbake i tiden, for eksempel en historie om at barna stod i kø for å få juling. Dette var imidlertid, i følge rapporten, noe som hadde skjedd under krigen. Til slutt i rapporten heter det: «Det som saken fører med seg er at barnevernsnemndas arbeidsmåte og tilsynsordning, og Bergen kommunes syn på betaling av forpleiningspenger for barna må tas opp til drøfting. En enkelt bestyrerinne må ikke gjøres ansvarlig her, men opplegget og driften ved hjemmene må tas opp til vurdering etter de erfaringer og de retningslinjer som i dag er anerkjent.» Av barnevernsekretærens notat av 24.08.57, fremgår det at et barn flyttet fra barnehjemmet i november 1956, altså samme måned som anmeldelsen mot styreren ble inn gitt. I følge notatet var jenten en av de store pikene som var med på anmeldelsen av styreren, «og derfor måtte flytte ut». I barnevernsekretærens notat av 13.11.57, fremgår det at straffesaken mot styreren var henlagt av politiet, og at styreren fortsatte i stillingen. Granskingsutvalget har intervjuet den nevnte barnevernsekretæren. Barnevernsekretæren har forklart til utvalget at styreren har slått barna med klesbørste. Styreren hadde et temperament, og vurdert i ettertid så hadde hun et temperament som ikke var akseptabelt, i den forstand at hun ikke klarte å styre det. Hun tror imidlertid at det som var omtalt i Dagbladet om styrerens voldsutøvelse mot barna var overdrevet. Da saken ble omtalt i media, så reiste hun sammen med departementets barneverninspektør på et uanmeldt inspeksjonsbesøk. Hun hadde da samtaler med de store jentene, d.v.s. jenter som var kommet i tenårene og etter konfirmasjonsalderen. Bakgrunnen for disse samtalene var det som hadde vært omtalt i avisen. Konklusjonen var at det som hadde vært omtalt i avisen var «noe overdrevet». Hun har videre forklart at noen av de eldste jentene flyttet fra barnehjemmet tidligere enn de ellers ville ha gjort. Dette er noe hun antar, men hun husker det ikke helt sikkert i dag. Hun vet ikke helt sikkert i dag hvorfor de flyttet. Hun har også opplyst at det at de kom på uanmeldt besøk i forbindelse med medieomtalen, ble tatt opp negativt fra styrets side. Så vidt hun vet ble det også protokollert etter styremøtet at dette var uheldig og kritikkverdig. Da saken kom opp, sa styreren opp sin stilling ved barnehjemmet. Oppsigelsen ble imidlertid ikke akseptert av styret. Vurdert i ettertid mener
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87: arn, og rapportering om det enkelte
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?