RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

156 Bergens guttehjem, Garnes Det samme ble lagt til grunn i Sivilombudsmannens uttalelse av 23.01.74: «Etter de forannevnte grunnregler [for guttehjemmet] kunne det imidlertid neppe være tvilsomt at guttehjemmet var en barneverninstitusjon i relasjon til barnevernloven:» Det fremgår av den tidligere nevnte rapporten av 23.03.72, fra Sosialdepartementet til Sivilombudsmannen, at noen formell godkjenning av institusjonen aldri ble gitt. Ifølge departementet hadde dette sammenheng med at man i årene etter krigen arbeidet med å bringe institusjonene opp til bedre standard før man ga formell godkjenning. Godkjenningsmyndigheten var i perioden 21.08.58 til 01.01.71 delegert til Bergen barnevernsnemnd. Sivilombudsmannen konkluderte med at det måtte anses som «meget uheldig at institusjonen har vært drevet uten formell godkjenning etter barnevernlovens § 40». Granskingsutvalget har gått igjennom Bergen barnevernsnemnds møteprotokoller for perioden før kommunesammenslutningen i 1972, men har ikke funnet noen saker som tyder på at nemnda har arbeidet aktivt med å bringe institusjonen opp til bedre standard med sikte på godkjenning. Nemnda har riktig nok ved enkelte anledninger behandlet søknader om økonomisk støtte i forbindelse med oppussing og utbedringer, men godkjenningsspørsmålet er ikke nevnt i den sammenheng. En sak behandlet i møte 04.12.69 og 17.12.69 understøtter at spørsmålet om godkjenning ikke har vært noe sentralt tema for Bergen barnevernsnemnd. I innstillingen het det bl.a.: «Når det gjelder det påbud sosialministeren kom med i sitt brev av 21/8–1958, som refererer seg til barnevernloven § 40, 2. ledd, om at barnevernsnemnda utarbeider og fastsetter plan for barneverinstitusjoners virksomhet, kan barnevernslederen bare konstatere at dette ikke har skjedd.» Nemnda tok saken opp på ny i møte 17.12.69, og gjorde da følgende vedtak: «Barnevernsnemnda i Bergen finner den godkjenning den har hatt av barneverninstitusjoner siden 1958 som uhensiktsmessig og vil be om at denne godkjenningsmyndigheten går tilbake til departementet.» Departementet fattet etter dette vedtak om å trekke tilbake godkjenningsmyndigheten, med virkning fra 01.01.71. Ved gjennomgangen av departementets arkivmateriale, avgitt til Riksarkivet, har Grans- kingsutvalget ikke funnet dokumentasjon på at godkjenningsspørsmålet var tatt opp fra departementets side, før i 1971. Sivilombudsmannen la også til grunn i den nevnte uttalelsen at spørsmålet ikke hadde vært realitetsbehandlet før dette tidspunktet. Granskingsutvalget legger til grunn som utvilsomt at Bergens guttehjem var et barnehjem i barnevernlovens forstand, og ingen internatskole eller spesialskole. Dette gjelder i hele den perioden utvalget har gransket. På denne bakgrunn var det også et krav om at institusjonen skulle godkjennes i samsvar med barnevernlovens regler. En annen sak er at skolen, som var en integrert del av virksomheten, var underlagt skolemyndighetene, se nærmere avsnitt 10.2. Granskingsutvalget legger til grunn at institusjonen eller planen for denne aldri ble godkjent av departementet. I likhet med Sivilombudsmannen, finner Granskingsutvalget dette kritikkverdig. Utvalget finner det videre godgjort at Bergen barnevernsnemnd har forsømt ansvaret den hadde for å bringe institusjonen opp til bedre standard med tanke på formell godkjenning. Utvalget finner at Sosialdepartementets uttalelse om at man i årene etter krigen hadde arbeidet med å bringe institusjonene opp til en bedre standard, ikke er en dekkende beskrivelse av hva tilsynsmyndighetene gjorde i forhold til Bergens guttehjem. Nemnda synes i det hele ikke å ha vært bevisst at den hadde noen oppgave i denne sammenheng, før den i 1969 ba departementet om at det tilbakekalte godkjenningsmyndigheten. Uklarheten omkring barnehjemmets status har etter Granskingsutvalgets oppfatning hatt flere uheldige konsekvenser. Det mest alvorlige er kanskje at fylkesmannens barnevernsekretær unnlot å føre tilsyn med institusjonen på 1960-tallet, se nærmere avsnitt 6.7.4. Som nærmere i avsnitt 5.5, medførte det også at noen barn ble plassert der uten vedtak i barnevernsnemnda. Uklare ansvarsforhold synes også å ha hatt negative konsekvenser for barnevernsnemndas oppfølging av institusjonen. 10.4 Bygninger og bygningsstandard Bygningene som var i bruk ved guttehjemmet i perioden 1954–73, var de samme som ble oppført i 1905. Når en skal vurdere de fysiske forholdene ved guttehjemmet i den perioden utvalget har gransket, kan det først være grunn til å se litt tilbake til perioden før 1954 og hva som var gjort av utbedrings- og moderniseringsarbeider frem til dette tidspunktet.
Da bygningene på Garnes ble oppført, var det med det såkalte «familiesystem» for øye, dvs. ikke alt for mange barn samlet i et hus for å unngå «kaserneliv». Dette kan ha vært tankegangen bak etableringen av to internatbygninger i stedet for en. Hovedbygningen, kalt «nr. 1», var en stor og monumental bygning. Internat «nr. 2» var en noe mindre bygning, og denne ble benyttet som internat frem til ca. 1960. Hovedbygningen var fra starten i 1905 bolig for styreren og hans familie, noen av de ansatte og de største guttene. I kjelleren i denne bygningen var det kjøkken, matboder, spiserom og vaskerom. I «nr. 2» bodde de minste guttene og noen ansatte. I kjelleren i denne bygningen var det bl.a. bad. I første etasje i begge bygningene var det dagligværelser, mens det i andre etasje var sove-, syke-, toalett-, lappeog tilsynsrom. Øverst var det tørkeloft, tjenerværelser og noen klesrom. Skolebygningen hadde opprinnelig en kjeller med tre rom for sløyd med dreiebenk, skomakerarbeid og forskjellige slag håndverksarbeid og malerarbeid. Over kjelleren var det tre klasserom og noen små rom for skole- og arbeidsmateriell, samt en 12 x 8 m stor gymnastikksal. I den perioden utvalget har gransket, var det to klasserom. En uthusbygning på 18 x 10 m ble reist i 1906. Her var det plass til seks–syv kyr, 2 hester og flere svin og kalver. Etter hvert som jorden på Garnes ble dyrket opp, ble uthuset for lite. Dette ble derfor påbygd noen år senere, slik at det ble plass til 16 kyr og to–tre kalvebinger. Bygningen var i bruk frem til institusjonen ble nedlagt. I 1947 og 1948 fikk hjemmet stønad fra Sosialdepartementet på til sammen kr 13 000,– som ble brukt til nytt sanitæranlegg i internatet for de minste guttene og nytt vaske- og varmtvannsanlegg i internatet for de større guttene. I årsmeldingen for 1950 heter det at eiendommen på Garnes de siste årene hadde «undergått atskillige forbedringer og oppussing». Disse arbeidene pågikk fremdeles, og ville fortsette i den utstrekning midlene tillot det. I 1951 ble begge internatene malt utvendig og en del rom ble pusset opp. I spisesalen ble langbord og benker skiftet ut med stoler og mindre bord. På dette tidspunktet var det planer om oppdeling av de store sovesalene for de store guttene, til firemannsrom med nye senger og nytt utstyr på rommene. Også i årsmeldingen for 1952 er det pekt på forbedringer som hadde blitt gjort og som ville bli utført. Bergen kommune hadde dette året ytt kr 24 400,– i bidrag, og staten hadde gitt tilsagn om kr 25 000,–, til moderniseringer. Sovesalene Bergens guttehjem, Garnes 157 til de største guttene var nå delt inn i rom for fire, taket var senket for å gjøre rommene hyggelige og lune. Rommene var malt i lyse farger, og på hvert rom var det installert elektriske ovner, nye senger og sengeutstyr, samt nye nattskap. Guttenes vaskerom var modernisert og nymalt. Også ellers i huset var det gjort noen forbedringer. Styreren var, ifølge årsmeldingen, fornøyd med de utbedringer som hadde blitt gjort, selv om det fortsatt var mange ting som burde vært fornyet og forandret. I 1953 fortsatte moderniseringsarbeidet, og nå var det annekset «nr. 2» og skolebygningen som sto for tur. Det kom nytt vaskeri og guttenes bad og avkledningsrom ble modernisert. Det var «ganske store summer» som gikk med til disse arbeidene. Det ble også innlagt elektrisk oppvarming i guttenes dagligstuer. Men ennå sto det «meget igjen» av moderniseringsarbeid, ifølge årsmeldingen. I 1954 fikk skolen fornyet inventaret i form av nye bord og stoler i klasserommene, delvis finansiert ved støtte fra Hordaland fylkesskolestyre. Det var «det beste og dyreste» som var kjøpt inn, ifølge årsmeldingen. For øvrig hadde det ikke vært anledning til å fortsette moderniseringsarbeidet dette året, men planene var ikke gitt opp. Det var først og fremst internat nr. 2 som krevde modernisering, og dette ville koste «mange penger». I 1956 ble sovesalene i internat nr. 2 delt opp i mindre enheter, på samme måte som i hovedbygningen. Taket ble senket for å gjøre rommene hyggeligere. Alle rom ble nå oppvarmet elektrisk. Sosialdepartementet bidrog til moderniseringen med kr 12 000,– og Bergen kommune med kr 10 000,–. Det som etter dette særlig gjensto, var innsetting av doble vinduer i sove- og oppholdsrom, samt innvendig maling av skolen. Det fremgår ikke av de årsmeldingene Granskingsutvalget har sett, om disse arbeidene noen gang ble gjennomført. Etter dette var økonomien et hinder for videreføring av moderniseringsarbeidet, men noe vedlikehold ble utført. I årsmeldingen for 1959 ga styreren uttrykk for at man gjerne skulle hatt 25 000–30 000 kroner til vedlikehold og reparasjonsarbeid. De store trebygningene krevde årlig «atskillig vedlikeholdsarbeide». Ønsker om forbedringer og modernisering måtte imidlertid vente til den økonomiske situasjonen ved institusjonen gjorde det tilrådelig. I årsmeldingen for 1964 skrev styreren at det dette året ble utført en del vedlikeholds- og utbedringsarbeider som ga seg utslag på budsjettet. Underskuddet var større enn vanlig. Driftsregnskapet viser at det dette året ble brukt ca.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?