RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

330 Vedlegg om hvorvidt nemndenes forebyggende innsats er blitt slik som lovgiverne hadde tenkt seg.» På denne bakgrunnen er det forståelig at Benneche er tilhenger av familiebehandlingsprinsippet. Hvis en masse barn blir fjernet fra hjemmene sine fordi foreldrene er fattige, gir det liten mening å behandle barna som et barnevernsproblem og familiens fattigdom som et sosialhjelpsproblem. «Kasuistikken og de øvrige saker som er referert i dette arbeid, synes på en måte som ihvertfall har overbevist meg, og gjøre det klart at det bare unntaksvis vil finnes barnevernssaker som ikke krever en gjennomført 'familiebehandling',» sier Benneche (s. 283). Forholdet mellom omsorgsovertakelser og forebyggende tiltak skulle imidlertid endre seg. Antall barn under omsorg holdt seg på omtrent samme nivå, mens kurven for antall barn under forebyggende tiltak klatret oppover, først langsomt, men etter hvert som en veritabel eksplosjon. «Omsorgsovertakelse utgjør en liten andel av barnevernets og sosialtjenestens arbeid, likevel har diskusjonene om barnevernet i stor grad blitt knyttet til omsorgsovertakelsene,» sa Turid Vogt Grinde i sitt foredrag på den 16. nordiske barnevernskongressen i 1985 (NB nr. 4 1985). Og hun illustrerte påstanden med en figur som viste utviklinga fra 1965 til 1983 når det gjaldt nye tilfeller av barn og ungdom under vernetiltak etter arten av første tiltak. Her framgikk det at de forebyggende tiltakene passerte omsorgsovertakelsene som første tiltak midt på 70-tallet. Og derfra økte forspranget. I stigende utstrekning prøvde altså barnevernet andre tiltak enn omsorgsovertakelse først. Og de grep inn med forebyggende tiltak overfor stadig nye barn. Det var derfor riktig at omsorgsovertakelsene etter hvert utgjorde en mindre og mindre del av barnevernets arbeid. Men det betydde ikke at antall barn under omsorg utenfor hjemmet ble færre. Det betydde for det første at barnevernet endret sin arbeidsmåte, og opptrådte mer i lovens ånd. For det andre betydde det at stadig flere barn ble «rekruttert» som barnevernsklienter. Benneche tegnet et bilde av et barnevern som rutinemessig fjernet barna fra hjemmet fordi foreldrene var fattige, mens det ytterst sjelden ble gjort noe for å hjelpe så det monnet med de økonomiske problemene. Etter hvert ble imidlertid forebyggende tiltak en større del av barnevernets arbeid. Samme problemer – ulike definisjoner? En skulle kanskje ha ventet at det absolutte antallet omsorgsovertakelser ville synke kraftig når det forebyggende arbeidet tiltok, særlig dersom hovedgrunnen til mange omsorgsovertakelser tidligere var økonomiske problemer. Men så har ikke skjedd. Det kan ha flere årsaker. Kanskje har problemene forandret seg. Turid Vogt Grinde (1985) mener at det har skjedd en forskyvning i årsakene til at barnevernet griper inn med omsorgsovertakelser. Tidligere var det gjerne problemer knyttet til «ytre» forhold som økonomi, bolig og praktiske vansker. Nå handler det langt oftere om personlige problemer hos foreldrene. Ofte har foreldrene hatt kontakt med helseeller sosialtjenesten for behandling eller støtte gjennom mange år, sier hun. Barna som tas under omsorg, kommer derfor gjerne fra familier med mer omfattende problemer, og hvor hjelpetiltak i åpen omsorg ikke har vært tilstrekkelig. Men kanskje er det like mye definisjonen av problemene som har endret seg, som problemene sjøl? Også i dag er det mye som tyder på at fattigdomsproblemer er utbredt blant familier som kommer i kontakt med barnevernet. I en undersøkelse av 109 barn som av barnevernet ble plassert utenfor hjemmet, fant Andenæs og medarbeidere (2002) at et hovedinntrykk av barnas familier (i hovedsak familier ledet av en alenemor) var at de framsto som «underskuddsbedrifter», med manglende materielle ressurser, lite sosial støtte og opplevelse av små muligheter til å påvirke egne livsbetingelser. Den absolutte nøden er kanskje ikke den samme som på 50-tallet, men den relative fattigdommen behøver ikke være mindre. Even Flaaten (1983) gjorde en undersøkelse av barnevernsklientenes sosiale bakgrunn i 1978. Den viste at andelen barnevernsklienter steg brått når en kom under et visst inntektsnivå – et slags kritisk punkt på inntektsskalaen. Benneche antyder dessuten at bakgrunnen for nemndenes omsorgsovertakelser også tidligere var mer broket enn det som kommer fram i vedtakene. Studier av enkeltsaker fra 50- og 60-tallet tyder da også på at barnevernet som regel fant flere ting å utsette på hjemmet til de barna de tok under omsorg med den begrunnelsen at de bodde for trangt eller far var uten arbeid. I dokumentene kan en finne at barnevernet har notert seg at far drakk, mor stelte ikke huset skikkelig, det var krangel og ufred i hjemmet. «Ellens» familie, som Larsen (2002) skildrer i møtet med barnevernet på 50-tallet, ville i dag opplagt blitt definert som en multiproblem-familie: Naboene klager over bråk og fyll i hjemmet, faren drikker, moren har flere ganger vært nødt til å få politiet til å ta han med seg, det er stadige krangler i hjemmet, de er på forsorgen i perioder, Ellen sier hun vil på barnehjem fordi «faderen er så streng», gir henne ju-
ling for den minste ting, og hun må gjøre alt i huset: ta oppvasken, vaske klær og gå å handle. Et sammensatt bilde, der fattigdom og andre typer sosial misere er filtret sammen, blir kanskje tolket på en annen måte i dag enn rett etter krigen. At liknende problemer tolkes ulikt, er ikke noe ukjent fenomen i barnevernet. I sin undersøkelse av barnevernet i sju østlandskommuner fant Kristofersen og Slettebø (1992) at i to kommuner ble foreldres umodenhet ikke oppgitt som grunn i noen meldinger. I en annen kommune var dette oppgitt som et problem i alle sakene. Forfatterne har vanskelig for å tro at innslaget av umodne foreldre i undersøkelsessakene varierer så mye mellom utvalgskommunene. Forklaringa må være ulikheter i problemdefinering og faglig perspektiv mellom barnevernet i ulike kommuner. Slike forskjeller i problemdefinering og faglig perspektiv må en også kunne vente mellom barnevernet i ulike tidsepoker. Den tiltakende profesjonaliseringa av barnevernsarbeidet har gitt grunnlag for å finne andre problemer enn bare fattigdom i barnevernsfamiliene. Kravene til godt foreldreskap har økt, det kan også ha medført at barnevernsfamilienes problemer oppfattes annerledes enn før. Elisabeth Backe-Hansen (2001) har gjort en undersøkelse av barnevernsnemndenes argumentasjon i saker med omsorgsovertakelse av små barn. De sakene hun tar utgangspunkt i, er riktignok fra 80- og 90-tallet. Men det er ikke usannsynlig at selve mønsteret i argumentasjonen også var til stede tidligere. Backe-Hansen skiller mellom to hovedmønstre. Det ene kaller hun for «trumfkort»- argumentasjon: Dette er saker der det argumenteres med én side ved barnets omsorgssituasjon som alene gjør det nødvendig å flytte barnet fra hjemmet. Det typiske «trumfkortet» er omfattende rusmisbruk hos foreldrene. Dersom omfattende rusmisbruk er dokumentert, er det ikke nødvendig å trekke fram andre sider ved barnets omsorgssituasjon for å begrunne at omsorgsovertakelse er nødvendig. Det andre hovedmønsteret er «puslespill-argumentasjon»: Her er det ikke én bestemt side ved omsorgssituasjonen som gjør omsorgsovertakelse nødvendig. I stedet dreier det seg om en sum av faktorer som hver for seg ikke er tilstrekkelig til å begrunne en omsorgsovertakelse, men som til sammen gjør det nødvendig å flytte barnet fra hjemmet. I slike saker kommer foreldrenes egenskaper, særlig mors, gjerne skarpere i søkelyset. Det er tankevekkende at i de sakene som Elisabeth Backe-Hansen har gjennomgått, fungerer verken mistanker om seksuelle overgrep eller fysisk avstraffelse av barnet som «trumfkort». Mis- Vedlegg 331 tanker om seksuelle overgrep blir av og til nevnt, det blir også noen ganger nevnt at barnet er blitt slått. Men slike forhold inngår oftest i et «puslespill», der andre sider ved omsorgssituasjonen blir avgjørende for at barnevernet ønsker å overta omsorgen. Denne måten å behandle for eksempel mistanker om seksuelle overgrep på, kan skyldes at barnevernet kvier seg for å ta opp et slikt brennbart og vanskelig dokumenterbart tema i sin fulle bredde. Resultatet blir imidlertid at behandlingen av slike forhold i nyere barnevernssaker kan få en likhet med saker fra 50-, 60og 70-tallet, der det kan virke som om seksuelle overgrep, enten de var dokumentert eller bare mistenkt, ble lite vektlagt i forhold til andre sider ved omsorgssituasjonen eller barnets atferd. Et forhold som ser ut til å ha fungert som «trumfkort» i argumentasjon for omsorgsovertakelse i første del av perioden, var at foreldrene var tatere. Karen Sofie Pettersen (2000) viser at taternes levemåte i seg sjøl ble sett på som å være i strid med kravene til god barneomsorg. Svært mange taterforeldre ble fratatt barna sine. Det var organisasjonen «Norsk misjon blant hjemløse» som fra myndighetene hadde fått delegert oppgaven med å arbeide blant taterne. Men også misjonen måtte ta hensyn til lovens krav når de ville ta barna fra foreldrene. Karen-Sofie Pettersen (2000, s. 89) skriver at redegjørelser og beskrivelser ved omsorgsovertakelser måtte vise at de faktiske vilkårene for inngrep var oppfylt. «Det særegne ved Misjonens virksomhet var at svaret var gitt; taterlivet oppfylte i seg selv etter Misjonens mening lovens krav til omsorgsovertakelse.» Taterlivet var altså trumfkortet. Pettersen gir et bilde av hvordan det kunne lyde i brev fra Misjonens generalsekretær til en lokal barnevernsnemnd på 60-tallet (1997, s. 76): Barnas far har henvendt seg flere ganger til misjonen med spørsmål om å få barna tilbake. /…/ Det er blitt understreket at skal han kunne regne med å få barna tilbake, må han skaffe seg forsvarlig husvære, komme i fast arbeide og oppgi alt som heter omstreiferliv. Det skal meget til før barn blir tatt bort fra sine foreldre, men når først så har skjedd, skal det også avgjørende grunner til før barna kan føres tilbake til foreldrene. En må kunne kreve at foreldrenes forhold da er forsvarlig stabile, slik at barna kan få oppvekstforhold som kan gi dem en harmonisk utvikling. /…/ Helst burde vel faren vært i arbeid en tid på sitt nye bosted, slik at han på den måten har vist at han har brutt med omstreiferlivet og er gått helt inn for å bli en god samfunnsborger. Å ikke ha fast bosted og fast arbeid, men streife omkring, brøt på en avgjørende måte med krave-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?