RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ling <strong>for</strong> den minste ting, og hun må gjøre alt i huset:<br />
ta oppvasken, vaske klær og gå å handle.<br />
Et sammensatt bilde, der fattigdom og andre<br />
typer sosial misere er filtret sammen, blir kanskje<br />
tolket på en annen måte i dag enn rett etter<br />
krigen. At liknende problemer tolkes ulikt, er<br />
ikke noe ukjent fenomen i barnevernet. I sin undersøkelse<br />
av barnevernet i sju østlandskommuner<br />
fant Kristofersen og Slettebø (1992) at i to<br />
kommuner ble <strong>for</strong>eldres umodenhet ikke oppgitt<br />
som grunn i noen meldinger. I en annen kommune<br />
var dette oppgitt som et problem i alle sakene.<br />
Forfatterne har vanskelig <strong>for</strong> å tro at innslaget av<br />
umodne <strong>for</strong>eldre i undersøkelsessakene varierer<br />
så mye mellom utvalgskommunene. Forklaringa<br />
må være ulikheter i problemdefinering og faglig<br />
perspektiv mellom barnevernet i ulike kommuner.<br />
Slike <strong>for</strong>skjeller i problemdefinering og faglig<br />
perspektiv må en også kunne vente mellom<br />
barnevernet i ulike tidsepoker. Den tiltakende<br />
profesjonaliseringa av barnevernsarbeidet har<br />
gitt grunnlag <strong>for</strong> å finne andre problemer enn<br />
bare fattigdom i barnevernsfamiliene.<br />
Kravene til godt <strong>for</strong>eldreskap har økt, det kan<br />
også ha medført at barnevernsfamilienes problemer<br />
oppfattes annerledes enn før.<br />
Elisabeth Backe-Hansen (2001) har gjort en<br />
undersøkelse av barnevernsnemndenes argumentasjon<br />
i saker med omsorgsovertakelse av<br />
små barn. De sakene hun tar utgangspunkt i, er<br />
riktignok <strong>fra</strong> 80- og 90-tallet. Men det er ikke<br />
usannsynlig at selve mønsteret i argumentasjonen<br />
også var til stede tidligere. Backe-Hansen<br />
skiller mellom to hovedmønstre. Det ene kaller<br />
hun <strong>for</strong> «trumfkort»- argumentasjon: Dette er saker<br />
der det argumenteres med én side ved barnets<br />
omsorgssituasjon som alene gjør det nødvendig<br />
å flytte barnet <strong>fra</strong> hjemmet. Det typiske<br />
«trumfkortet» er omfattende rusmisbruk hos <strong>for</strong>eldrene.<br />
Dersom omfattende rusmisbruk er dokumentert,<br />
er det ikke nødvendig å trekke <strong>fra</strong>m<br />
andre sider ved barnets omsorgssituasjon <strong>for</strong> å<br />
begrunne at omsorgsovertakelse er nødvendig.<br />
Det andre hovedmønsteret er «puslespill-argumentasjon»:<br />
Her er det ikke én bestemt side ved<br />
omsorgssituasjonen som gjør omsorgsovertakelse<br />
nødvendig. I stedet dreier det seg om en sum<br />
av faktorer som hver <strong>for</strong> seg ikke er tilstrekkelig<br />
til å begrunne en omsorgsovertakelse, men som<br />
til sammen gjør det nødvendig å flytte barnet <strong>fra</strong><br />
hjemmet. I slike saker kommer <strong>for</strong>eldrenes egenskaper,<br />
særlig mors, gjerne skarpere i søkelyset.<br />
Det er tankevekkende at i de sakene som Elisabeth<br />
Backe-Hansen har gjennomgått, fungerer<br />
verken mistanker om seksuelle overgrep eller fysisk<br />
avstraffelse av barnet som «trumfkort». Mis-<br />
Vedlegg 331<br />
tanker om seksuelle overgrep blir av og til nevnt,<br />
det blir også noen ganger nevnt at barnet er blitt<br />
slått. Men slike <strong>for</strong>hold inngår oftest i et «puslespill»,<br />
der andre sider ved omsorgssituasjonen<br />
blir avgjørende <strong>for</strong> at barnevernet ønsker å overta<br />
omsorgen. Denne måten å behandle <strong>for</strong> eksempel<br />
mistanker om seksuelle overgrep på, kan<br />
skyldes at barnevernet kvier seg <strong>for</strong> å ta opp et<br />
slikt brennbart og vanskelig dokumenterbart<br />
tema i sin fulle bredde. Resultatet blir imidlertid<br />
at behandlingen av slike <strong>for</strong>hold i nyere barnevernssaker<br />
kan få en likhet med saker <strong>fra</strong> 50-, 60og<br />
70-tallet, der det kan virke som om seksuelle<br />
overgrep, enten de var dokumentert eller bare<br />
mistenkt, ble lite vektlagt i <strong>for</strong>hold til andre sider<br />
ved omsorgssituasjonen eller barnets atferd.<br />
Et <strong>for</strong>hold som ser ut til å ha fungert som<br />
«trumfkort» i argumentasjon <strong>for</strong> omsorgsovertakelse<br />
i første del av perioden, var at <strong>for</strong>eldrene var<br />
tatere. Karen Sofie Pettersen (2000) viser at taternes<br />
levemåte i seg sjøl ble sett på som å være i strid<br />
med kravene til god barneomsorg. Svært mange<br />
tater<strong>for</strong>eldre ble <strong>fra</strong>tatt barna sine. Det var organisasjonen<br />
«Norsk misjon blant hjemløse» som <strong>fra</strong><br />
myndighetene hadde fått delegert oppgaven med å<br />
arbeide blant taterne. Men også misjonen måtte ta<br />
hensyn til lovens krav når de ville ta barna <strong>fra</strong> <strong>for</strong>eldrene.<br />
Karen-Sofie Pettersen (2000, s. 89) skriver<br />
at redegjørelser og beskrivelser ved omsorgsovertakelser<br />
måtte vise at de faktiske vilkårene <strong>for</strong><br />
inngrep var oppfylt. «Det særegne ved Misjonens<br />
virksomhet var at svaret var gitt; taterlivet oppfylte<br />
i seg selv etter Misjonens mening lovens krav til<br />
omsorgsovertakelse.» Taterlivet var altså trumfkortet.<br />
Pettersen gir et bilde av hvordan det kunne<br />
lyde i brev <strong>fra</strong> Misjonens generalsekretær til en lokal<br />
barnevernsnemnd på 60-tallet (1997, s. 76):<br />
Barnas far har henvendt seg flere ganger til misjonen<br />
med spørsmål om å få barna tilbake. /…/ Det<br />
er blitt understreket at skal han kunne regne med<br />
å få barna tilbake, må han skaffe seg <strong>for</strong>svarlig<br />
husvære, komme i fast arbeide og oppgi alt som<br />
heter omstreiferliv. Det skal meget til før barn blir<br />
tatt bort <strong>fra</strong> sine <strong>for</strong>eldre, men når først så har<br />
skjedd, skal det også avgjørende grunner til før<br />
barna kan føres tilbake til <strong>for</strong>eldrene. En må kunne<br />
kreve at <strong>for</strong>eldrenes <strong>for</strong>hold da er <strong>for</strong>svarlig<br />
stabile, slik at barna kan få oppvekst<strong>for</strong>hold som<br />
kan gi dem en harmonisk utvikling. /…/ Helst<br />
burde vel faren vært i arbeid en tid på sitt nye bosted,<br />
slik at han på den måten har vist at han har<br />
brutt med omstreiferlivet og er gått helt inn <strong>for</strong> å<br />
bli en god samfunnsborger.<br />
Å ikke ha fast bosted og fast arbeid, men streife<br />
omkring, brøt på en avgjørende måte med krave-