17.09.2013 Views

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

ling <strong>for</strong> den minste ting, og hun må gjøre alt i huset:<br />

ta oppvasken, vaske klær og gå å handle.<br />

Et sammensatt bilde, der fattigdom og andre<br />

typer sosial misere er filtret sammen, blir kanskje<br />

tolket på en annen måte i dag enn rett etter<br />

krigen. At liknende problemer tolkes ulikt, er<br />

ikke noe ukjent fenomen i barnevernet. I sin undersøkelse<br />

av barnevernet i sju østlandskommuner<br />

fant Kristofersen og Slettebø (1992) at i to<br />

kommuner ble <strong>for</strong>eldres umodenhet ikke oppgitt<br />

som grunn i noen meldinger. I en annen kommune<br />

var dette oppgitt som et problem i alle sakene.<br />

Forfatterne har vanskelig <strong>for</strong> å tro at innslaget av<br />

umodne <strong>for</strong>eldre i undersøkelsessakene varierer<br />

så mye mellom utvalgskommunene. Forklaringa<br />

må være ulikheter i problemdefinering og faglig<br />

perspektiv mellom barnevernet i ulike kommuner.<br />

Slike <strong>for</strong>skjeller i problemdefinering og faglig<br />

perspektiv må en også kunne vente mellom<br />

barnevernet i ulike tidsepoker. Den tiltakende<br />

profesjonaliseringa av barnevernsarbeidet har<br />

gitt grunnlag <strong>for</strong> å finne andre problemer enn<br />

bare fattigdom i barnevernsfamiliene.<br />

Kravene til godt <strong>for</strong>eldreskap har økt, det kan<br />

også ha medført at barnevernsfamilienes problemer<br />

oppfattes annerledes enn før.<br />

Elisabeth Backe-Hansen (2001) har gjort en<br />

undersøkelse av barnevernsnemndenes argumentasjon<br />

i saker med omsorgsovertakelse av<br />

små barn. De sakene hun tar utgangspunkt i, er<br />

riktignok <strong>fra</strong> 80- og 90-tallet. Men det er ikke<br />

usannsynlig at selve mønsteret i argumentasjonen<br />

også var til stede tidligere. Backe-Hansen<br />

skiller mellom to hovedmønstre. Det ene kaller<br />

hun <strong>for</strong> «trumfkort»- argumentasjon: Dette er saker<br />

der det argumenteres med én side ved barnets<br />

omsorgssituasjon som alene gjør det nødvendig<br />

å flytte barnet <strong>fra</strong> hjemmet. Det typiske<br />

«trumfkortet» er omfattende rusmisbruk hos <strong>for</strong>eldrene.<br />

Dersom omfattende rusmisbruk er dokumentert,<br />

er det ikke nødvendig å trekke <strong>fra</strong>m<br />

andre sider ved barnets omsorgssituasjon <strong>for</strong> å<br />

begrunne at omsorgsovertakelse er nødvendig.<br />

Det andre hovedmønsteret er «puslespill-argumentasjon»:<br />

Her er det ikke én bestemt side ved<br />

omsorgssituasjonen som gjør omsorgsovertakelse<br />

nødvendig. I stedet dreier det seg om en sum<br />

av faktorer som hver <strong>for</strong> seg ikke er tilstrekkelig<br />

til å begrunne en omsorgsovertakelse, men som<br />

til sammen gjør det nødvendig å flytte barnet <strong>fra</strong><br />

hjemmet. I slike saker kommer <strong>for</strong>eldrenes egenskaper,<br />

særlig mors, gjerne skarpere i søkelyset.<br />

Det er tankevekkende at i de sakene som Elisabeth<br />

Backe-Hansen har gjennomgått, fungerer<br />

verken mistanker om seksuelle overgrep eller fysisk<br />

avstraffelse av barnet som «trumfkort». Mis-<br />

Vedlegg 331<br />

tanker om seksuelle overgrep blir av og til nevnt,<br />

det blir også noen ganger nevnt at barnet er blitt<br />

slått. Men slike <strong>for</strong>hold inngår oftest i et «puslespill»,<br />

der andre sider ved omsorgssituasjonen<br />

blir avgjørende <strong>for</strong> at barnevernet ønsker å overta<br />

omsorgen. Denne måten å behandle <strong>for</strong> eksempel<br />

mistanker om seksuelle overgrep på, kan<br />

skyldes at barnevernet kvier seg <strong>for</strong> å ta opp et<br />

slikt brennbart og vanskelig dokumenterbart<br />

tema i sin fulle bredde. Resultatet blir imidlertid<br />

at behandlingen av slike <strong>for</strong>hold i nyere barnevernssaker<br />

kan få en likhet med saker <strong>fra</strong> 50-, 60og<br />

70-tallet, der det kan virke som om seksuelle<br />

overgrep, enten de var dokumentert eller bare<br />

mistenkt, ble lite vektlagt i <strong>for</strong>hold til andre sider<br />

ved omsorgssituasjonen eller barnets atferd.<br />

Et <strong>for</strong>hold som ser ut til å ha fungert som<br />

«trumfkort» i argumentasjon <strong>for</strong> omsorgsovertakelse<br />

i første del av perioden, var at <strong>for</strong>eldrene var<br />

tatere. Karen Sofie Pettersen (2000) viser at taternes<br />

levemåte i seg sjøl ble sett på som å være i strid<br />

med kravene til god barneomsorg. Svært mange<br />

tater<strong>for</strong>eldre ble <strong>fra</strong>tatt barna sine. Det var organisasjonen<br />

«Norsk misjon blant hjemløse» som <strong>fra</strong><br />

myndighetene hadde fått delegert oppgaven med å<br />

arbeide blant taterne. Men også misjonen måtte ta<br />

hensyn til lovens krav når de ville ta barna <strong>fra</strong> <strong>for</strong>eldrene.<br />

Karen-Sofie Pettersen (2000, s. 89) skriver<br />

at redegjørelser og beskrivelser ved omsorgsovertakelser<br />

måtte vise at de faktiske vilkårene <strong>for</strong><br />

inngrep var oppfylt. «Det særegne ved Misjonens<br />

virksomhet var at svaret var gitt; taterlivet oppfylte<br />

i seg selv etter Misjonens mening lovens krav til<br />

omsorgsovertakelse.» Taterlivet var altså trumfkortet.<br />

Pettersen gir et bilde av hvordan det kunne<br />

lyde i brev <strong>fra</strong> Misjonens generalsekretær til en lokal<br />

barnevernsnemnd på 60-tallet (1997, s. 76):<br />

Barnas far har henvendt seg flere ganger til misjonen<br />

med spørsmål om å få barna tilbake. /…/ Det<br />

er blitt understreket at skal han kunne regne med<br />

å få barna tilbake, må han skaffe seg <strong>for</strong>svarlig<br />

husvære, komme i fast arbeide og oppgi alt som<br />

heter omstreiferliv. Det skal meget til før barn blir<br />

tatt bort <strong>fra</strong> sine <strong>for</strong>eldre, men når først så har<br />

skjedd, skal det også avgjørende grunner til før<br />

barna kan føres tilbake til <strong>for</strong>eldrene. En må kunne<br />

kreve at <strong>for</strong>eldrenes <strong>for</strong>hold da er <strong>for</strong>svarlig<br />

stabile, slik at barna kan få oppvekst<strong>for</strong>hold som<br />

kan gi dem en harmonisk utvikling. /…/ Helst<br />

burde vel faren vært i arbeid en tid på sitt nye bosted,<br />

slik at han på den måten har vist at han har<br />

brutt med omstreiferlivet og er gått helt inn <strong>for</strong> å<br />

bli en god samfunnsborger.<br />

Å ikke ha fast bosted og fast arbeid, men streife<br />

omkring, brøt på en avgjørende måte med krave-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!