RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

142 Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif rens oppfatning var det en dårlig løsning at matlagingen fortsatt gikk på omgang blant de ansatte. Av årsrapporten for 1979 fremgår det at det fortsatt ikke var ansatt noen egen kokk/husmor. Dette var i følge rapporten en sak som hadde vært oppe til behandling både i administrasjonen og i folkevalgte organer i en årrekke. I 1979 hadde det sentrale barnevernsutvalg og sosialstyret anbefalt en slik ansettelse, men personalutvalget hadde i november 1979 besluttet å ikke imøtekomme søknaden av økonomiske grunner. De av ungdommene som Granskingsutvalget har intervjuet, har stort sett ikke hatt noe negativt å si om maten på ungdomshjemmet. Beskrivelsene er snarere positive. En jente har for eksempel beskrevet maten som «helt grei». De fikk bestemme selv hvor mye eller hvor lite de skulle spise. Unntaket var frukt og egg som var rasjonert. En annen jente har forklart at de andre ungdommene var veldig fornøyde med maten, men at hun selv var svært kresen og ofte takket nei. Det var ingen spisetvang, etter det hun har forklart. En gutt som var ved institusjonen har beskrevet maten som god. Ungdommene fikk forsyne seg selv, og det var ingen tvang om å måtte spise opp det de hadde forsynt seg med. En gutt har forklart at han var med å laget mat, og han mener at han kunne få mat når han ville. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke har vært spesielt kritikkverdige forhold knyttet til matstellet ved institusjonen. Hovedinntrykket av mat og måltider er tvert imot positivt. Som det fremgår ovenfor, har det gjennom årene vært et tema på institusjonen hvorvidt det skulle være ansatt egen kokk eller ikke. Regelverket sa ikke noe om dette, og Granskingsutvalget finner ikke grunn til å kritisere at det ikke var ansatt egen kokk, selv om dette nok har vært en ekstra arbeidsbelastning for de ansatte. Det synes å ha vært et vesentlig poeng for institusjonen å ikke ha et typisk institusjonskjøkken, uavhengig av om den som laget maten var utdannet kokk eller om matlagingen gikk på rundgang blant de ansatte. Granskingsutvalget vurderer det som et positivt trekk ved institusjonen at ungdommene i noen grad ble tatt med i matstellet. Granskingsutvalget har ikke holdepunkter for at det var mangler ved maten eller tilberedningen av denne, til tross for at det ikke var ansatt utdannet personale til å ta seg av dette. Departementets kritikk når det gjaldt mangelen på «strukturert husførsel» mv., kan vel i alle fall delvis sees som en generasjonsforskjell mellom departementets barneverninspektør og den unge ledelsen og bemanningen ved institusjonen. 9.7 Klær og fottøy Styreren i perioden 1972–1974, har forklart til Granskingsutvalget at institusjonen fikk rekvisisjoner fra sosialkontoret til innkjøp av nye klær. De gikk i et begrenset utvalg butikker. Han mislikte sterkt at de måtte handle med rekvisisjoner. Han har videre forklart at han antar at ungdommene fikk velge klær selv, og at han tror ikke at ungdommene skilte seg ut fra annen ungdom på noen måte. Ungdommene som Granskingsutvalget har intervjuet, har stort sett gitt en positiv beskrivelse av klærne de fikk ved institusjonen. En jente har for eksempel forklart at hun ikke reagerte på klærne hun og de andre ungdommene hadde på seg. De skilte seg ifølge henne ikke ut i forhold til andre ungdommer. En annen jente har opplyst at hun husker at hun fikk nye klær da hun kom til ungdomshjemmet. En gutt har beskrevet klærne som «helt greie». Han har videre forklart at ungdommene var med de ansatte ved innkjøp av klær. Ungdommene fikk da anledning til å velge selv, innenfor visse økonomiske grenser. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke har vært noe spesielt kritikkverdig når det gjelder klær og fottøy, bortsett fra rekvisisjonsordningen. Denne ordningen var neppe direkte i strid med loven, og gjaldt generelt for institusjonene i Bergen på den tiden. Det var imidlertid ingen god ordning med tanke på å unngå klientifisering av og stigmatisering av ungdommene ved ungdomshjemmet. Bruk av kontanter ville også ha vært et bidrag til den sosiale treningen mange av ungdommene ved institusjonen hadde behov for. 9.8 Hygiene, bad og toalettforhold Granskingsutvalget har ikke fått noen negative beskrivelser av bad- og toalettforholdene fra noen av ungdommene som er intervjuet. En jente som var ved institusjonen på midten av 1970tallet, har for eksempel forklart at det var felles dusj for gutter og jenter. Det var ikke faste tider for dusjingen, og de dusjet når de ville. Hun beskrev dusj- og toalettforholdene som «helt greie». I årsmeldingen for 1972 fremgår det at styreren så det som et problem at det bare var ett dusjrom i en institusjon for både gutter og jenter: «Den eneste ulempen [med blandet belegg] vi har merket er mangelfull personlig hygiene. Ved ungdomshjemmet er det bare ett dusjrom. Dette blir nesten aldri benyttet. Elevene synes å være redd
for å gå på badet av frykt for å bli sett av det annet kjønn, eller av frykt for å legge beslag på badet for lenge. Guttene dusjer imidlertid hver tirsdag og torsdag i forbindelse med gymnastikken på Damsgård skole. Jentene dusjer sjelden. Det er dog vask på alle rom, så en viss mulighet for personlig hygiene og vask foregår på klientenes personlige rom.» I et notat datert 01.02.1973, skrevet av departementets barneverninspektør, heter det følgende: «Skal man ta imot begge kjønn, må det innredes bl.a. et nytt dusj- og vaskerom, da man bare har et.» Etter det Granskingsutvalget forstår, ble det først innredet et nytt dusjrom i 1978. Granskingsutvalget legger til grunn at det var visse mangler ved de sanitære forholdene i den perioden det var både gutter og jenter ved ungdomshjemmet, altså fra 1972 til 1980. Det var i noen grad et problem at det ikke var særskilte dusjer for gutter og jenter. Det burde vært innredet nytt bad før i 1978. Mangelen var påpekt av styreren i 1972 og av departementet i 1973. Granskingsutvalgets inntrykk på bakgrunn av forklaringene fra ungdommene, er at de ikke har opplevd bad- og toalettforholdene som noe stort problem. Det er også et positivt trekk ved institusjonen at ungdommene hadde muligheter for å vaske seg på sine egne rom. Dette var et vesentlig pluss i forhold til mange av de andre institusjonene i Bergen på den tiden. Samlet sett vil Granskingsutvalget konkludere med at det ikke har vært alvorlige mangler ved de hygieniske forholdene ved institusjonen. Når det i perioder synes å ha vært visse problemer med hygienen, er det nærliggende å tro at dette i alle fall delvis hadde sammenheng med den livssituasjonen ungdommene var i. Hygieneforholdene hadde derfor ikke bare sammenheng med de rent materielle forhold, men også personalets oppfølging av dette i forhold til ungdommene. 9.9 Skolegang, lekselesing, fritidsaktiviteter og stimulering Granskingsutvalget har ingen opplysninger om hvordan skolegang, lekselesing og fritidsaktiviteter var lagt opp i perioden før Bergen kommune overtok institusjonen i 1971. Det er mest sannsynlig at ungdommene gikk i ordinær skole, eller at de var i arbeid – eller at det i alle fall var målsetningen. Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 143 Fra perioden 1971–80 er det en god del arkivopplysninger om hvordan ungdommene ble stimulert i forbindelse med skolegang, lekselesing og fritidsaktiviteter. Da Bergen kommune satte i verk driften i januar 1972, var det i utgangspunktet ikke planen å ha noen undervisning ved institusjonen. Allerede fra april 1972 ble det imidlertid ansatt en lærer, og en til fra høsten samme år. Disse hadde lærerutdanning. Lærerne ved institusjonen skrev 01.03.1973 en rapport fra skoleåret 1972/73. De underviste henholdsvis 25 og 22 timer per uke dette skoleåret. Det var da seks–syv elever ved institusjonen. Det fremgår videre av rapporten at skoletilbudet ved hjemmet var sterkt infiltrert i driften av hjemmet for øvrig. Hjemmets lærere var imidlertid direkte underlagt skoleadministrasjonen i Bergen kommune. De to lærerne vurderte behandlingsopplegget og skolegangen ved institusjonen slik: «Behandlingsopplegget for den enkelte elev har i denne perioden vært nokså ustrukturert. Det tilsynelatende vanskelige klientellet utnyttet imidlertid de nokså frie tøylene og utagerte. De gav selv klare signaler på klarere grenser og konsekvenser av regelbrudd. Personalet ved ungdomshjemmet tok konsekvenser av de erfaringer som ble gjort og begynte å strukturere opplegget. Per i dag er vi allikevel ikke fullstendig fornøyd, men mener å være inne på en riktigere bane. Skolen, ved å være så sterkt infiltrert i hjemmet for øvrig, har også fulgt denne utviklingen. Eksempelvis var et av våre problemer i en periode i det hele tatt å få elever om morgenen. Uten konsekvenser for å ligge om morgenen, opplevde vi nokså ofte å være uten elever til kl. 11.00. Vi diskuterte på møte etter møte hva som burde gjøres, men uenigheten førte til at lite ble gjort. Per i dag går det imidlertid bedre. Når hele hjemmet strukturerer, opplever vi det lettere å følge opp den struktur som skolen tross alt krever. Man bør kanskje ikke unnlate å nevne i den forbindelsen at ekskluderingen av de to vanskeligste elevene i seg selv gjør det lettere, men denne handling er jo også struktur». Det fremgår videre av rapporten at lærerne ikke var helt fornøyde med den tette integreringen av skolen i institusjonen. På lengre sikt anbefalte de at skolen ble lagt noen meter utenfor selve hjemmet. Dette ville etter lærernes oppfatning gjøre det hele mer skolebetont, noe som etter deres oppfatning ville være en fordel. Når det gjelder lekselesing, heter det følgende i rapporten:
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?