RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

252 Barnehjemmet Morgensol
beskrevet brødmåltidene som greie. Hun hadde
imidlertid traumatiske minner knyttet til middagsmåltidene.
Ifølge henne ble middagsmaten
porsjonert ut, og barna hadde plikt til å spise opp
det de hadde fått. De måtte sitte ved bordet helt
til alt var spist opp, uansett hvor lang tid dette tok.
De ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet
fra perioden styrer nr 2 var ved institusjonen,
har reagert på matstellet. Styreren skal bl.a. ha satt
grenser for hvor mye barna fikk spise. En ansatt reagerte
bl.a. på at styreren sa til barna at de ikke
kunne få mer mat fordi magen kunne sprekke.
En av de ansatte under den samme styreren,
har forklart til Granskingsutvalget at hun mener at
barna ved en anledning ble matforgiftet. Flere av
barna kastet opp i løpet av natten. Den ansatte fikk
dagen etter vite at barna hadde spist mat som var
varmet opp igjen. Hun oppfattet det slik at råvarene
i utgangspunktet var friske, men at maten kunne
ha blitt bedervet før den ble varmet opp igjen.
En annen ansatt fra samme styrerperiode, og
som en periode arbeidet som kjøkkenhjelp, har
opplyst at det var dårlig matstell. Det var dårlig
med mat, og styreren låste ned mat og nektet
den kjøkkenansatte å gi denne maten til barna.
Hun nevnte som et eksempel at en bløtkake ble
sur og måtte kastes, fordi styreren bestemte at
barna ikke skulle få denne. Hun har videre forklart
at styreren mente at barna ville bli syke dersom
de spiste for mye, og at de derfor måtte gå
sultne fra bordet. Skolebarna fikk heller ikke
matpakke, etter det den ansatte har forklart.
På bakgrunn av det mangelfulle matstellet,
tok den nevnte ansatte kontakt med sosialkontoret
og klagde. Etter dette ble matstellet bedre.
Hun har for øvrig beskrevet matstellet som bra
etter at styrer nr 2 sluttet. Noe senere synes
imidlertid situasjonen å ha blitt forverret, etter at
det var kommet en ny ansatt på kjøkkenet. I et
brev datert 05.02.66 til sosialstyret, fra to av de
ansatte, heter det følgende:
«Tilberedningen av maten på Morgensol er i en
slik forfatning at den er uspiselig. Dersom ikke
frk [………..] blir skiftet ut, sier det seg selv at vi
andre må legge ned arbeidet. Minste forlangende
er ordentlig tilberedning av maten. Likeledes har
hun en mani med å skremme barnene. For eksempel:
Sitter du ikke i ro, skal jeg skjære beinene
av deg og gråter du blir du blind.»
Den ene av de to som har undertegnet brevet, er
den tidligere nevnte kjøkkenhjelpen, men vedkommende
kan i dag ikke huske noe om bakgrunnen
for at brevet ble skrevet. Granskingsutvalget har
ikke funnet opplysninger om hvilke konsekvenser
dette brevet fikk for den som klagemålet gjaldt.
En ansatt omkring midten av 1970-tallet har
beskrevet maten som «hverdagsmat». Maten var
etter hennes oppfatning god og det var nok mat.
Det var på denne tiden ikke egen kokk, slik at det
var de ansatte som laget maten.
Styreren som ble ansatt i 1976 har forklart til
Granskingsutvalget at matstellet i all hovedsak
var ok. De hadde tilstrekkelig med midler til å
kjøpe inn nødvendig og brukbar mat for, og han
kan i dag ikke huske at dette var noe konfliktspørsmål
mellom barna og institusjonen. Han
kan ikke huske at barna ble tvunget til å spise
opp maten.
Granskingsutvalget legger til grunn at forskjellige
sider ved matstellet har variert i løpet av den
perioden utvalget gransker. I perioder av 1960tallet
var det et problem at noen av barna ikke
fikk nok mat, og at det ble spart på matbudsjettet.
Kvaliteten på maten synes også å ha variert.
Granskingsutvalget fester lit til forklaringene om
at barna tidvis ikke fikk matpakke med på skolen.
Dette er opplysninger som i alle fall delvis er
bekreftet av ansatte ved institusjonen.
De sosiale rammer omkring måltidene har i
perioder vært kritikkverdige, bl.a. ved at det i
større eller mindre utstrekning ble utøvd tvang
for å få barna til å spise opp mat som de ikke likte.
Også dette problemet synes å ha vært størst i
noen perioder på 1960-tallet. For noen av barna
har matregimet vært et vesentlig bidrag til
utrygghet og mangelfull omsorg.
Granskingsutvalget finner det godtgjort at de
ansatte ved barnehjemmet ved flere anledninger
tok opp problemer i tilknytning til matstellet, og
at dette medførte forbedringer. Matsystemet har
bl.a. derfor vært bedre i perioder, for så å falle tilbake
i «gamle former». Svingningene synes ofte
å ha vært personavhengige, bl.a. ved at særlig
styrerne, og de som hadde ansvaret for matlagingen,
satte sitt preg på maten og de sosiale rammene
omkring måltidene.
På denne bakgrunn finner Granskingsutvalget
det godgjort at matstellet i perioder ikke har
tilfredsstilt barnas grunnleggende behov, og at
praktiseringen av plikten til å spise opp maten
noen ganger har hatt klart negative konsekvenser
for barna.
14.7 Klær og fottøy
Barnehjemmet sørget for innkjøp av klær til barna.
Disse klærne ble kjøpt inn fra bestemte butikker
som kommunen hadde rabattavtale med.
Dette synes å ha vært ordningen i løpet av hele
den perioden utvalget har gransket.