RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

To gutter som var ved institusjonen på 1950tallet
har ikke noe spesielt å bemerke til maten.
De husker ikke så mye om denne.
En jente som var ved barnehjemmet store deler
av 1950-tallet og frem til begynnelsen av 1960tallet,
har beskrevet maten ved barnehjemmet
som dårlig. Til frokost var det grøt. Annenhver
dag var det en type grøt som det var klumper i,
og som barna ikke likte. Hun fikk skolemat, men
dette var mat som ofte var myglet, og som hun
derfor kastet. Hun husker også middagen som
dårlig, spesielt sild og kålrot. Når det gjelder
brødmaten som de fikk til kvelds, har hun forklart
at «alt luktet gammelost».
En gutt som var ved institusjonen på begynnelsen
av 1960-tallet, har opplyst at det var «veldig
ålreit mat» ved barnehjemmet. Til frokost
fikk de oftest grøt. Til middag var det «grei og variert
kost». Slik han husker det var råvarene kvalitativt
gode. Til kvelds fikk de ferdig påsmurte
brødskiver. Han husker ost og syltetøy. Brødet
var ferskt. De fikk forsyne seg selv av brødskivene,
som var påsmurt og lagt på serveringsfat.
En jente som har vært ved institusjonen store
deler av den perioden utvalget har gransket, har
opplyst at hun for perioden før ombygningen på
slutten av 1960-tallet, husker at det var frokost,
mellommat, middag og kvelds. Hun har dårlige
minner i forhold til måltidene. Hun mener at maten
de fikk var lite tilpasset til at det var barn som
skulle spise den. Hun mener at den var dårlig tilberedt,
i den forstand at serveringen var lite tiltalende.
Blant annet var det mye bein i fisken, og det
var mye flesk i lapskausen. Når det gjelder brødmaten
har hun ikke så dårlige minner, men hun føler
at det var mye ensformighet. I helgene ble det
imidlertid baket brød, noe som var et lyspunkt. Da
kunne de få ferske skiver med sukker på. Det kunne
også være havregrøt med en god del klumper
i. Jenten har videre beskrevet at det skjedde forbedringer
i perioden etter ombygningen, på slutten
av 1960-tallet. Etter ombygningen fikk de et
eget spiserom på den avdelingen hun var. Det
kom etter hvert ny kokk, og hun husker at når det
gjelder skivemåltider så fikk de skiver og pålegg
på bordet, slik at de fikk anledning til å smøre sin
egen mat. Det ble også bedre i forhold til middagene.
De fikk blant annet forsyne seg selv.
En gutt som var ved institusjonen hele 1960tallet,
har beskrevet matstellet som «tålelig bra».
Han husker ikke så mange detaljer om dette.
En gutt som var ved institusjonen omkring
1970, har beskrevet maten som «både og», men
at det oftest er riktig å si at den var «grei nok».
En jente som var ved institusjonen fra midten
av 1950-tallet og frem til begynnelsen av 1970-tal-
Jacob R. Olsens barnehjem 219
let, har gitt en beskrivelse av matstellet som er
klart mer negativt enn det mange av de øvrige
barna som er intervjuet har gitt. Hun har beskrevet
maten ved barnehjemmet som «forferdelig».
Hver morgen var det havregrøt, og de kalte denne
for «klumpegrøt». Brødmaten bestod av gamle
skiver, og i følge jenten oftest helt uten pålegg.
Barna kalte disse skivene for «barbeinte skiver».
De kunne også få slike «barbeinte skiver» til matpakke
på skolen, men også skiver med brunost.
Noen få ganger var det også sukker på brødskivene.
Til middag fikk de mye fisk, og i følge jenten
var fisken dårlig kokt og ofte nærmest rå.
Hun tror ikke at fisken var fersk.
Flere av barna har beskrevet ulike grader av
plikt og tvang i forbindelse med måltidene.
En jente som var der tidlig i perioden har forklart
at det var et absolutt krav om at de måtte
spise opp maten, men hun har ikke beskrevet
noen sanksjoner i forbindelse med dette.
En gutt som også var der tidlig i perioden, har
opplyst at det var en plikt til å spise opp maten de
hadde fått eller forsynt seg med. De som ikke
klarte dette ble tatt i øreflippen og tvunget til å
spise opp. Selv opplevde han at dette skjedde flere
ganger. Det var styrer nr. 1 som utøvde denne
tvangen.
En jente som var ved institusjonen på 1950-tallet
har forklart at de ikke fikk forsyne seg selv
med middagsmat, men at de hadde plikt til å spise
opp. De som ikke spiste opp, måtte bli sittende
inntil de hadde gjort det. De kunne da bli sittende
svært lenge til bords, i alle fall langt mer enn
en halvtime.
Også en annen jente som var ved institusjonen
på 1950-tallet har forklart at det var et absolutt
krav om å spise opp maten. De som ikke klarte
dette ble tvangsforet. Styrer nr. 1 kunne da legge
barnet på rygg på en benk, og her tvang hun
maten i dem. Barna ble holdt fast når dette skjedde.
Det var også et absolutt krav om at tranen
som hun serverte, skulle svelges.
Jenten som er nevnt ovenfor, som har beskrevet
maten som «forferdelig», har også forklart at
barna ofte ble tvangsforet. Dersom barna brakk
seg, måtte de spise opp sitt det som kom ut igjen.
Tidlig i perioden hendte det at hun selv og også
andre, fikk armene bundet fast på armlenene i forbindelse
med måltidene. Dette ble gjort samtidig
som at hodet ble dradd bakover, og at de på den
måten ble tvangsforet. Også det som kom ut igjen
når de brakk seg, ble på den måten tvunget i dem.
Jenten har videre beskrevet det som dagligdags
at en eller annen ble utsatt for tvangsforing.
En jente som var ved barnehjemmet på 1950tallet
og frem til begynnelsen av 1960-tallet, har