RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

94 Anna Jebsens Minde 7.3 Godkjenning av institusjonen Granskingsutvalget har ikke funnet noen dokumentasjon vedrørende godkjenning av Anna Jebsens Minde som barnehjem. Bergen barnevernsnemnds protokoll, som dekker perioden 1954–1972, inneholder ikke noe om godkjenning av institusjonen. I perioden 1958–1970 hadde Bergen barnevernsnemnd fått delegert myndigheten til å godkjenne barneverninstitusjoner fra Sosialdepartementet. Bergen barnevernsnemnd behandlet ingen godkjenningssaker i denne perioden. Før 1958 og etter 1970 skulle barnevernsnemnda behandle godkjenningssaker før de ble videresendt via Fylkesmannen til departementet for avgjørelse, men det er heller ikke funnet noe om dette i nemndas protokoll. Fylkesmannens barnevernsekretær har opplyst i intervju med Granskingsutvalget at bygningen var godkjent av departementet, men har ikke opplyst noe nærmere om når denne godkjenning ble gitt. Barnehjemforskriften hadde et krav om at barnetallet på barnehjem ikke skulle overskride 12, og frem til omkring midten av 1970-tallet hadde Anna Jebsens barnehjem et høyere barnetall enn dette. Det er derfor mulig at godkjenning har vært gitt en gang i løpet av siste halvdel av 1970-tallet. Granskingsutvalget har heller ikke funnet dokumentasjon for at det var noen godkjent plan for barnehjemmet, slik barnehjemforskriften krevde. Granskingsutvalget legger til grunn som sannsynlig at barnehjemmet, i en stor del av den perioden utvalget har gransket, ble drevet uten godkjenning fra departementet. Godkjenning kan ha vært gitt mot slutten av den perioden utvalget har gransket. Utvalget legger videre til grunn at det sannsynligvis ikke har vært noen godkjent plan for barnehjemmet. De før omtalte statuttene fra 1871 tilfredsstilte ikke barnehjemforskriftens krav til slik plan. 7.4 Bygning og bygningsstandard Bygningen som ble benyttet som barnehjem i den perioden utvalget har gransket, ble som tidligere nevnt oppført i 1923. Det var en forholdsvis stor bygning med to hovedetasjer i tillegg til kjeller og loft. Barnehjemmet hadde også en egen hage. Granskingsutvalget har ikke funnet mer presise arkivopplysninger om hvordan bygningen var innredet, men har fått et visst inntrykk gjennom intervjuene. Det fremgår dessuten av arkivmaterialet at det i løpet av den perioden utvalget har gransket, ble gjennomført en del vedlikehold og ominnredningsarbeider. Barnas rom lå i andre etasje i bygningen. Opprinnelig var det to store sovesaler. I løpet av perioden 1955–1966 ble sovesalene delt opp i mindre rom avpasset etter barnas alderstrinn. I den samme perioden ble badet ombygget, og alle værelsene malt i lyse farger, med nye møbler, gardiner og lamper. Årsmeldingene beskriver noen av vedlikeholdsarbeidene. I 1955 ble det foretatt «meget oppussing» av barnehjemmet. Huset var malt utvendig, og innvendig var gangene malt. Mye stod imidlertid igjen å gjøre med hensyn til modernisering. I årsmeldingen fremgår det at hjemmet dette året ble besett av representanter for samtlige fylker, med departementets barneverninspektør i spissen. De besøkende mente at «der var ualminnelig hjemlig hygge i det pene hjem», ifølge årsmeldingen. Oppussingsarbeider er også beskrevet i andre årsmeldinger fra siste halvdel av 1950-tallet. Hjemmet var «blitt lyst og vennlig med all den oppussing, som var nødvendig». Badet ble modernisert i 1957, og det var anskaffet «hyggelig inventar og belysning på barnenes værelser og i stuen». Det fremgår av årsmelding for 1959 at det foruten det vanlige vedlikehold, måtte gjøres større forandringer «i det store gammeldagse hus». Styrets viseformann hadde tatt seg av dette, «slik at det nå er så bra som det kan bli uten for store utgifter». Også på 1960-tallet ble det gjennomført en del forbedringer, ifølge årsmeldingene, bl.a. ble hele spisestuen pusset opp. Det ble kjøpt inn nye bord og stoler, skjenk, veggur, nye gardiner, samt en del dekketøy. I 1965 ble badet modernisert med to nye badekar m.m. I 1969 ble det gjennomført en «meget omfattende» modernisering av kjøkkenet. I 1971 ble rommet til de store barna pusset opp, og i følge årsmeldingen gjorde tre lyse eikesenger med tilhørende kommoder rommet lyst og trivelig. Alle soverommene mot vest hadde fått «like og festlige gardiner». I 1972 startet styret arbeidet med å få tomt til et «nytt moderne barnehjem i mer landlige omgivelser», ifølge årsmeldingen. Styret lyktes imidlertid ikke med å skaffe passende tomt. I 1975 besluttet styret derfor at man skulle satse på å modernisere huset slik det stod. For at barna skulle få mer plass, måtte det skaffes nye og bedre rom for personalet. Loftsetasjen ville derfor bli modernisert for dette formålet. Lekerommet skulle ombygges og tilpasses barnas lekebehov. Barnas bad skulle ombygges og gjøres triveligere.
I 1976 var lekerommet i første etasje blitt «barnevennlig og trivelig». På loftet var det laget fire hybler, kjøkken, bad og toalett for personalet. I andre etasje bestod nå styrerens leilighet av stue, soverom, kjøkken, bad og et lite kontor. Barnas bad ble delt opp i to rom, slik at flere kunne stelle seg samtidig. Moderniseringsarbeidet ble ferdig i løpet av sommeren 1977. Barnehjemmet var etter dette «triveligere og mer lettstelt». Barna hadde nå en- eller tomannsrom, og badeog vaskemulighetene var «atskillig større». Vegg til vegg teppe i stuen «gjorde det hele lunere». Dette året ble loftsetasjen omgjort fra hybler til familieleilighet for styreren. I intervjuene med barna har det kommet frem at barna i første del av den perioden utvalget har gransket, lå på sovesaler. For eksempel har en jente som var ved barnehjemmet i ca. 10 år fra midten av 1950-tallet, forklart at det i hennes periode var to store og to mindre sovesaler. En av sovesalene lå slik til at man måtte gå igjennom en annen sovesal for å komme inn til denne. Denne jenten har beskrevet sovesalene som mørke og triste. Det var i følge henne lite vinduer, og ingenting på veggene. I første delen av perioden var det heller ikke nattbord eller noe å legge klærne på. Hun tror heller ikke at det var skap der. En annen jente som var ved barnehjemmet omtrent i samme periode, har beskrevet barnehjemmet som «en stor og svær bygning», som både utvendig fra og innvendig ga «et skremmende inntrykk». Jenten husker godt store portrettmalerier av voksne mennesker, og disse maleriene var store og tunge. En jente som var ved institusjonen både før og etter den før omtalte ombygningen på midten av 1970-tallet, har forklart til Granskingsutvalget bl.a. at i forbindelse med ombyggingen ble taket senket, og andre etasje ble inndelt i langt flere soverom. Denne jenten fikk da enerom. Alle de eldste jentene fikk enerom, mens de yngste kan ha bodd to på hvert rom, etter det jenten har forklart. En ansatt fra siste halvdel av 1970-tallet har beskrevet bygningen som en «overdådig, litt gammeldags bolig». Hun vurderer standarden samlet sett som tilfredsstillende. En styrer fra den siste delen av den perioden utvalget har gransket, har opplyst at stiftelsen Anna Jebsens Minde hadde god økonomi, og den hadde brukt mye penger på oppussing av barnehjemmet. Huset var nok stort, men det var gjort en hel del for å gjøre det mer hjemmekoselig. Styreren har beskrevet rommene til barna og lekestuen som koselige. Samlet sett var Anna Jebsens Minde «mye finere» enn for eksempel Jacob R. Olsens barnehjem, hvor styreren hadde arbeidet på slutten av 1960-tallet. I følge styreren var bygnin- Anna Jebsens Minde 95 gen stort sett tilfredsstillende, men huset burde vært mindre og således mindre institusjonspreget. Huset var stort og kunne virke skremmende på barn. Ellers har denne styreren beskrevet hagen som en fin tumleplass utenfor barnehjemmet. Et styremedlem har forklart at det var «god standard på bygningene». Videre har hun blant annet forklart at det ble foretatt flere oppussinger på barnehjemmet. Fylkesmannens barnevernsekretær har opplyst at barnehjemmet bar preg av å være et «velstående hjem». Det var fine møbler og fint uteområde. Bygningen var av en helt annen karakter enn for eksempel bygningen til Jacob R. Olsens barnehjem. Etter tilsynsbesøk ble det på et tidspunkt tatt opp at soverommene var for store. Dette medførte at soverommene ble delt opp, slik at det i hovedsak ble to eller tre barn på hvert rom. En person som var oppnevnt som tilsynsfører for barnehjemmet på siste halvdel av 1960-tallet, har opplyst at det virket å være godt materielt ved barnehjemmet, og mer et «hjem» sammenlignet med Jacob R. Olsens barnehjem, som hun også førte tilsyn med. Granskingsutvalget legger til grunn at bygningen var stor og institusjonspreget. Den kunne virke skremmende på små barn. Styrets planer om å bygge et nytt og moderne barnehjem forut for ombyggingen, viser også at de bygningsmessige forhold ikke tilfredsstilte tidens krav. Bygningen var gammeldags og uhensiktsmessig. Store deler av perioden var det flere barn ved barnehjemmet enn barnehjemforskriftens maksimaltall på tolv. Institusjonspreget var særlig sterkt i første delen av den perioden utvalget har gransket, da barna lå på store sovesaler. Denne siden ved de bygningsmessige forhold ble senere forbedret ved inndeling i mindre soverom, etter ombygningen som skjedde på siste halvdel av 1970-tallet. Bortsett fra institusjonspreget, synes den bygningsmessige standard og vedlikeholdet å ha vært tilfredsstillende. Generelt sett synes ikke bygningene å ha hatt det fattigslige preget som flere av de andre barnehjemmene i Bergen hadde, i den perioden utvalget har gransket. Når det gjelder barnas soverom eller sovesaler, synes imidlertid standarden å ha vært noe enkel i første delen av perioden. 7.5 Personellsituasjonen Det var i alt seks forskjellige styrere ved Anna Jebsens barnehjem i den perioden utvalget har gransket.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?