RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Gangen utenfor guttenes soverom var innredet
som vaskerom med stålvasker. Sosialdepartementets
rapport av 23.03.72 til Sivilombudsmannen
heter det at dette en gang var et fremskritt,
men «i dag er ordningen ikke tilfredsstillende».
Guttene har forklart at de vasket seg i dette vaskerommet
før leggingen om kvelden. Mange har
forklart at de ikke hadde tannkrem, eller at de
ikke kan huske at de hadde det.
Om kvelden og om natten kunne guttene benytte
et vannklosett som lå i samme etasje som
soverommene i nr. 1-bygningen. Dette toalettet
kunne ikke benyttes på dagtid, da guttene ikke
hadde lov til å oppholde seg i den nevnte etasjen
da.
Om dagen måtte guttene benytte kaggedo
ute. En rekke av guttene har hatt mye å utsette
på disse toalettforholdene. Noen av guttene har
forklart at de ikke fikk sitte i fred på disse kaggedoene,
fordi andre gutter stakk dem i baken med
stokker eller pinner. Det er også flere som har
forklart at papiret som de skulle bruke til å tørke
seg med, ofte forsvant, slik at de måtte bruke løv
eller andre ting de fant til å tørke seg med. De
hadde heller ikke mulighet for å vaske seg etter
toalettbesøkene. Noen av guttene gikk «på do» i
skogen i stedet for å benytte kaggedoene, for å
slippe ubehaget det innebar. Det å tømme kaggene
var for øvrig en av oppgavene guttene hadde
på gården, etter det flere gutter har forklart.
Kaggedoene har antakelig vært i bruk frem
til ca. 1970. En av guttene som var ved guttehjemmet
en periode dette året, har opplyst at guttene
i løpet av den tiden han var der, fikk lov til å benytte
vannklosettet inne også på dagtid.
Intervjuene med de ansatte fra de forskjellige
periodene, er generelt sett ikke så detaljerte, når
det gjelder beskrivelsen av de hygieniske forholdene.
En lærer fra første halvdel av 1960-tallet
har forklart at de sanitære forholdene ved institusjonen
generelt sett var av dårligere standard
enn det som var vanlig i de fleste hjem på den tiden.
Han tror det var slik at guttene ikke hadde
mulighet for å vaske seg før måltidene.
Styreren fra perioden 1970–73 har forklart at
dusj, bad og toaletter var hensiktsmessig og bra.
Kaggedo var ikke bruk i den tiden han arbeidet
ved guttehjemmet. En lærer fra denne perioden
har forklart at han ikke kan huske at han reagerte
på de hygieniske forholdene ved guttehjemmet
den gang.
Granskingsutvalget legger til grunn at det var
mangelfull mulighet for personlig hygiene ved
institusjonen. Guttene hadde for eksempel ikke
mulighet for å vaske hendene etter toalettbesøk
– heller ikke før måltidene.
Bergens guttehjem, Garnes 167
Bruken av kaggedo var etter Granskingsutvalgets
oppfatning uakseptabelt. Kaggedo var
nok fortsatt i bruk i noen hjem på 1950- og 60-tallet,
men for et barnehjem var dette etter Granskingsutvalgets
oppfatning ikke tilfredsstillende.
Loven eller barnehjemforskriften inneholdt riktig
nok ikke noe uttrykkelig forbud mot kaggedo,
men ordningen harmonerte ikke med forskriftens
krav om at innredning og utstyr skulle
være «enkelt, solid, lett å holde rent, men også
hyggelig og pent som en ønsker det i en privat
heim». Bruken av kaggedo helt frem til ca. 1970
skulle også være unødvendig i og med at guttehjemmet
var utstyrt med vannklosett i hele den
perioden utvalget har gransket. Forbudet mot å
bruke dette på dagtid, styrket institusjonspreget
og guttenes opplevelse av et unødvendig strengt
regime. Ordningen var dessuten uhygienisk, og
guttene fikk ikke tilfredstilt et grunnleggende
behov, når de ikke fikk gå på toalettet i fred.
Etter Granskingsutvalgets oppfatning, må de
hygieniske forholdene ses i sammenheng med
klessystemet ved institusjonen, jf. avsnitt 10.7
ovenfor. Granskingsutvalget legger til grunn at
ordningen med ukentlige klesskift var utilstrekkelig
for å ivareta de hygieniske forhold på en tilfredsstillende
måte.
10.9 Skolegang og lekselesing
Bergens guttehjem hadde siden etableringen på
Garnes i 1905 hatt egen skole med felles styrer
for skolen, internatet og gården. Hjemmets styre
ansatte styrer, lærere og det øvrige personale.
Skolen sorterte ved en særordning direkte under
skoledirektøren i Bjørgvin, og var godkjent av
Kirke- og undervisningsdepartementet. Bergen
kommune og Staten ytte bidrag til drift av skolen.
Lov om folkeskolen av 10.04.59 medførte at
denne ordningen ikke kunne fortsette, noe Kirkeog
undervisningsdepartementet underrettet skoledirektøren
om i brev av 05.10.60. Lovens §§ 2 og
26 fastsatte at dersom en privat institusjon drev
barnehjem for barn fra en kommune, likegyldig
om hjemmet lå i eller utenfor kommunen, påhvilte
det skolestyret å sørge for at det ble gitt undervisning
for barna på hjemmet, under samme vilkår
som for de øvrige barn i kommunen. Skolen
måtte derfor gis den status loven tilsa.
I en innstilling datert 25.05.61, fra skoleinspektøren
til Bergen skolestyre, er det gjort nærmere
rede for spørsmålet om ansvaret for skolen
ved Bergens guttehjem burde overføres til Bergen
skolestyre. Skoleinspektøren gikk inn for at
guttehjemmet fortsatt ble drevet etter sine sta-