RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

240 Jacob R. Olsens barnehjem foreldrene. Foreldrene måtte av og til avvises, fordi de var beruset. Granskingsutvalget har fått noe varierende forklaringer når det gjelder feiring av fødselsdager, jul m.v. Flere av barna har forklart at det ble stelt i stand til jul, pyntet og laget ekstra julemat, men at fødselsdager ikke ble markert. En gutt som var ved barnehjemmet tidlig i perioden, har forklart at fødselsdag for hans egen del bare ble markert med et flagg. En jente som var der tidlig i perioden, har imidlertid opplyst at de enkelte barna fikk markert sine fødselsdager på barnehjemmet. Hun mener at de fikk presang, og hun husker spesielt at hun til en fødselsdag fikk et spill. De fikk videre flagg på bordet, og de fikk skiver til frokost i stedet for havregrøt. En annen jente som også var der tidlig i perioden, har opplyst at fødselsdager ble markert ved at barnet som hadde dag fikk servert frokost på eget frokostbrett i spisesalen. Barnet kunne for eksempel få kokt egg, og slippe å spise grøt og ta tran. De hadde imidlertid ikke fødselsdagsbesøk med gjester fra klassen eller andre barn utenfra. En ansatt som var ved barnehjemmet på slutten av 1960-tallet, har forklart at fødselsdager ble markert med sang og flagg, men at hun ikke kan huske at det noen gang ble arrangert fødselsdagsselskap for barna. Den som hadde fødselsdag, fikk imidlertid litt ekstra god mat, og kokken var flink til å huske hvilken type mat fødselsdagsbarnet spesielt satte pris på. En styrer fra siste halvdel 1970-tallet har forklart at fødselsdager alltid ble feiret med bløtekake og besøk. Det var imidlertid ikke så mange barn utenfra, men av og til bestemødre eller andre slektninger som kom på besøk. Granskingsutvalget legger til grunn at det var alvorlige mangler ved den omsorg barna fikk i den første delen av den perioden utvalget har gransket. De kritikkverdige forholdene er særlig knyttet til styrer nr. 1. Avstraffelsene som er redegjort for tidligere, var i seg selv alvorlige overgrep. Men også bortsett fra dette, så hadde hun en angstskapende væremåte som preget miljøet på en sterkt negativ måte. Hennes væremåte, slik utvalget oppfatter den på bakgrunn av intervjuene, var slik at utenforstående som kom på besøk lett kunne oppfatte henne som en god omsorgsperson, mens barn og flere av de yngre ansatte følte frykt for henne. Både barnas forklaringer og flere av de ansattes forklaringer, tilsier at hun hadde som grunnholdning å holde en følelsesmessig avstand mellom barna og de ansatte. Hennes klart negative reaksjoner overfor ansatte som på ulike måter viste barna omsorg og oppmerksomhet, er klare indikasjoner på dette. I stedet for et miljø med nærhet, trygghet og varme, ble det skapt et miljø preget av angst, kulde og mangel på voksenkontakt. På den annen side var det slik at flere av de yngre ansatte hadde helt andre holdninger til hvordan barna skulle behandles og gis omsorg. De hadde imidlertid en svært vanskelig arbeidssituasjon med en dominerende styrer som også de ansatte fryktet. Selv om det var klare eksempler på gode omsorgspersoner blant de ansatte, var det begrenset hva de fikk utrettet med en styrer som stod for helt andre verdier. Deres arbeidssituasjon var dessuten vanskelig fordi de var så få ansatte. Flere av de ansatte har i ettertid bebreidet seg selv for at de ikke tok opp problemene med noen den gang. Granskingsutvalget finner det imidlertid vanskelig å rette kritikk mot disse ansatte. Dette blant annet på bakgrunn av at de var svært unge og også fryktet styreren. For øvrig viser også den tidligere omtalte oppfølgingen av anmeldelsen av styreren, at det må ha vært svært vanskelig for unge ansatte å rette kritikk mot styreren, se avsnitt 6.7.3. Som det fremgår i det nevnte avsnittet, måtte de ansatte som den gangen rettet kritikk mot styreren, slutte i stillingen, og de ble av tilsynsmyndighetene nærmest gjort medansvarlige for at styreren hadde slått barna. Kritikken må på denne bakgrunn i første rekke rettes mot tilsynsmyndighetene og styret ved institusjonen. Granskingsutvalget legger til grunn at det fra barnehjemmets side ikke ble lagt hindringer i veien for kontakt med foreldre og familie for øvrig. På den annen side synes det heller ikke å ha vært arbeidet aktivt for å styrke kontakten mellom barn og foreldre. Dette er iallfall hovedinntrykket i store deler av den perioden utvalget har gransket. Hvor ofte det enkelte barn fikk besøk, synes derfor å ha vært avhengig av foreldrenes ressursstyrke. Noen av foreldrene var nok i en slik vanskelig livssituasjon at det i seg selv gjorde kontakt vanskelig, men etter utvalgets oppfatning burde barnehjemmet arbeidet mer aktivt for å styrke kontakten mellom barna og familien. Granskingsutvalget har fått noe varierende forklaringer om individuell oppmerksomhet i form av for eksempel fødselsdagsmarkering. For øvrig er det ikke fullstendige opplysninger for hele den perioden utvalget har gransket. Utvalget finner det sannsynlig at fødselsdager har vært markert, men at det tidlig i perioden ikke har vært i form av fødselsdagsbesøk. Det at noen av barna ikke kan huske at de har feiret fødselsdag, kan tyde på at feiringen har hatt en karakter som ikke har gjort så sterkt inntrykk.
13.16 Helsetilbud Det fremgår av styrets protokoll at barnehjemmet stort sett i hele den perioden utvalget har gransket, hadde en fast tilknyttet tilsynslege. I perioden frem til midten av 1960-tallet, var dette den samme tilsynslegen som var ved Barnehjemmet i Sandviken. I årene etter dette hadde styret visse problemer med å få engasjert tilsynslege. I perioder var derfor barnehjemmet uten tilsynslege. Møtereferatene gir imidlertid et klart inntrykk av at det å ha en fast tilsynslege var en høyt prioritert oppgave for styret. Styret var som nevnt tidligere, for en stor del sammensatt av leger. Etter det Granskingsutvalget forstår, var de legene som ble engasjert, anerkjente barneleger på den tiden. I intervjuene har Granskingsutvalget fått flest opplysninger om tilsynslegen fra perioden før midten av 1960-tallet. Det fremgår av flere intervjuer at hun var på ukentlige besøk på barnehjemmet. Flere av barna har også gitt en forholdsvis positiv beskrivelse av denne barnelegen, og at de fikk et tilstrekkelig helsetilbud. Dette er også et hovedinntrykk etter intervjuene med de ansatte. En av de ansatte fra siste halvdel av 1950-tallet, har for eksempel forklart at tilsynslegen i denne perioden hadde omsorg for barna, og var en god tilsynslege. Legen var fast en gang i uken, og ble dessuten tilkalt ved behov. En styrer fra første halvdel av 1970-tallet har forklart at det ikke var noe fast tilsynslege da han begynte i stillingen, men at det etter en tid ble engasjert en tilsynslege som hadde fast tilsyn med barna og dessuten kom når det var behov. En styrer fra siste halvdel av 1970-tallet har forklart at hun mener at det må ha vært en tilsynslege ved barnehjemmet, blant annet fordi det var så mange små barn der. Ellers tror hun at de brukte vanlig legevakt ved behov. For øvrig fremgår det av forklaringene at barna fikk vanlig helsetjeneste og tannlegetjeneste i tilknytning til skolen. Jacob R. Olsens barnehjem 241 Granskingsutvalget har også fått noen negative opplysninger om den tilsynslegen som var ved barnehjemmet før midten av 1960-tallet. En jente har således forklart at hun en gang, etter å ha blitt slått med bjørkeris over ryggen, hadde smerter slik at hun ikke klarte å sitte helt i ro i klassen. Læreren spurte da hva det var. Genseren ble trukket opp, og læreren fikk se skadene som var på ryggen. Hun ble da sendt til legen ved Sandviken skole. Dette var den samme legen som var tilsynslege ved barnehjemmet. Legen ga uttrykk for at dette ikke var noe å bry seg om, og hun ble sendt tilbake til klasserommet for undervisning. Hun fikk ikke behandling, og hun tror heller ikke det ble skrevet noen rapport, eller på annen måte nedtegnet hva som hadde skjedd. Dette er for øvrig den samme tilsynslegen som var tilsynslege da styrer nr. 1 ble anmeldt til politiet. Som beskrevet tidligere skal hun, i følge Dagbladet, i den forbindelse ha gitt uttrykk for at det var akseptabelt å slå barna, så lenge de ikke ble skadet. Granskingsutvalget legger til grunn at barna ved barnehjemmet fikk tilstrekkelig helsehjelp. I store deler av den perioden utvalget har gransket, synes det, med enkelte avbrudd, å ha vært fast tilknyttet tilsynslege som besøkte barnehjemmet jevnlig. For øvrig ble lege tilkalt ved behov. Barna har også fått helsetjenester i forbindelse med skolen. Styret synes klart å ha prioritert å ha en fast tilknyttet tilsynslege. I så måte skiller Jacob R. Olsens barnehjem seg fra flere av de andre barnehjemmene i Bergen, hvor det i liten grad ble prioritert å ha fast tilsynslege. Granskingsutvalget har ikke fått opplysninger som tilsier at helsetilbudet var mangelfullt, bortsett fra jenten som har forklart seg om episoden som skjedde etter at hun ble slått på ryggen. Sett i sammenheng med de opplysninger som kom frem i den nevnte artikkelen i Dagbladet, er det grunn til å feste lit til hennes forklaring. Det kan således være grunn til å tro at selv om tilsynslegen på mange måter hadde omsorg for barna, så følte hun også en lojalitet til styreren som medførte at hun ikke reagerte overfor fysiske avstraffelser.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?