Moss bys historie - Moss Historielag

\ 01 Barokk og pietisme
regne med at hun fikk hjelp i huset av en husmannskone. En
tjenestepike lar seg også lett holde hemmelig. Men ikke en hest og
en karjol! Folk sperret derfor sikkert øynene godt opp når de fikk se
fru Akeleie reise til byen eller til kirke med arbeidshester og bondekjerre!
I byen var det kun Hans Thaulow som hadde fem tjenere.
Thaulows tjenerskap inkluderte både en «lakei» og en kusk.
Thaulow hadde dessuten hele to vogner med hester til. Både i egne
og andres øyne var nok derfor familien Thaulow den ledende i
Moss.
Herre og monsieur
I 1700-tallssamfunnet dreide det seg ikke bare om penger, hester,
klær og tjenere. Hvilken posisjon folk hadde i sine medborgeres
øyne, hadde også å gjøre med hvilken stilling de hadde i et
statushierarki som alle var fortrolige med den gang.
Rangsystemet var et karakteristisk trekk ved 1700-tallssamfunnet.
Det var i ferd med å utkonkurrere det eldre adelssystemet.
Av og til snakker man like frem om «embedsadelskap». Det viktige
og nye ved rangsystemet var at det demonstrerte hvordan tyngdepunktet
i samfunnet var forflyttet fra adelsgårder i distriktene til
kongen og hans hierarkisk organiserte embedsverk i København.
Nå betydde disse rangklassene, ni i alt, mest for dem som oppholdt
seg direkte ved hoffet. Men ringvirkningene av embedspyramiden
og det tilhørende tittelsnobberiet følte man helt til Moss.
En kommerserådstittel rangerte i København et stykke ned på
rangstigen. Kanselliråder var finere, og justisråder, krigsråder og
kammerråder enda mer fornemme ærestitler. Men jo lenger vekk
man var fra København, desto mindre rolle spilte slike nyanser. Til
gjengjeld fikk alt som smakte av hoff, titler og kongelige forbindelser,
en uhørt betydning.
I det militære hierarki rager «general» og «oberst» himmelhøyt
over «løytnant», både i makt og status. På 1700-tallet hadde man
fått et tilsvarende statushierarki i det sivile embedsverk. Sorenskriver
Braunmann hadde rang som kanselliråd, amtmann Fleischer
kunne tituleres justisråd, mens fru Hubsch' strenge onkel i København
var etatsråd. Hans Thaulow hadde ikke bare den imponerende
tittel generalveimester. Han hadde også rang som kanselliråd,
og rykket opp til justisråd i 1745. Alt dette fikk folk i Moss til å føle
en duft av hoffet i byens egne, sølete gater.
I året 1743 fantes det i Moss fire slike familier der husfaren
hadde rang: Thaulow, Fleischer, sorenskriver Braunmann og postmester
Christen Kierboe. Slik utviklingen innen den dansk-norske
enevoldsstaten var gått, hadde denne «embedsadelen» like høy
status som de to offisersfamiliene Sibbern og Sundt på her-