Moss bys historie - Moss Historielag

113 Barokk og pietisme
vi tidlig på 1700-tallet «visekoner», kvinner som gikk rundt i byen
og fallbød sine «viser» og folkebøker, datidens populærlitteratur.
«Sibyllæ Spaadom» eller «Lucidarius' Skjæmt og Alvor» kunne
heftene hete. De var uglesett av både prest og øvrighet. Men solgt
ble de.
Det er all grunn til å tro at det fantes en eller to slike koner i
Moss også. De fikk i så fall visene fra Fredrikstad eller Christiania,
for i begge disse byene bodde det folk som handlet med bøker. Ut
av byen nådde visene neppe. Og heftene hadde kort levetid, så vi
finner ikke spor av dem i skiftene. Av skiftemateriale fremgår det
imidlertid at både i bonde- og håndverkerfamilier har postiller og
salmebøker vært tilgjengelige og gått i arv fra en generasjon til en
annen.
Viser og salmebøker var ikke de eneste litterære ytringsformer
midt på 1700-tallet. I København utfoldet nordmannen Ludvig
Holberg en enorm aktivitet og produserte en ny bok hvert år. Hvor
godt fulgte man med i dette i Moss? Hvor mange fulgte med i
tiden? Hvor mange leste Holbergs «Moralske Tanker» da boken
utkom i 1744? Og hvor mange av damene i Moss leste «Adskillige
Heltinders Historier» året etter? Sannsynligvis var det svært få
familier i Moss som eide bøker utover postiller og salmebok. Vi vet
imidlertid at det eksisterte en sterk leseglede i familien Thaulow.
«Gamle» sorenskriver Thaulow var den første «forfatter» i Moss,
den første mann bosatt i byen som fikk trykt sine litterære
produkter. En rekke skriveføre folk skulle utgå fra denne familien
senere.
Vi kan derfor være helt sikre på at det har eksistert bøker i
Thaulow-hjemmet. Og noen av Holbergs verker må ha vært blant
dem. Bøker må det også ha vært hos byfogd Schiøth, hos prestene
og kanskje hos to-tre kjøpmannsfamilier i Moss. På den annen
side: Hvis boksamlingene hadde vært store, ville vi hørt mer om
dem. Samlinger på hundre bøker representerte store økonomiske
verdier midt på 1700-tallet. Så stor boksamling har neppe engang
Hans Thaulow hatt.
De vitenskapelige og skjønnlitterære bøkene i embedsmennenes
og kjøpmennenes boksamlinger på denne tiden var på latin, dansk
og tysk og ble trykt i Leipzig, Frankfurt eller København. Slike
bøker kunne ikke kjøpes verken i Christiania eller av de lokale
visekoner i Moss, men måtte kjøpes på auksjon eller bestilles
direkte fra bokhandlerne i København.
Om det sto dårlig til med produksjonen av bøker i Norge, valdet
enda dårligere stell når det gjaldt aviser. Egne norske aviser
fantes det ikke lesergrunnlag for i Norge overhodet. Et par
eksperimenter hadde gått dårlig. Sensuren hadde siden bidratt til å
kvele lokale tiltak. Lav leselyst og dyr porto bidro ytterligere til
miserene.
Til Norge ble i stedet aviser «importert» — i likhet med bøker.
Ukentlig kom det rundt ett hundre danske og tyske aviser til hele