Moss bys historie - Moss Historielag

333 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje':
å kjøpe det dyre og dårlige skotøyet som byens egne skomakere
produserte. Så selv om det var mange skomakere i Moss, er det
gode indikasjoner på at det var lite penger å tjene i næringen.
Tyske geseller og svenske peppersvenner
Moss bys barberer, Carl Below, var født i Preussen. Det samme var
en eldre baker, Carl Erdman. De hadde kanskje kommet til Norge
med en kornskute fra Østersjøen? Hadde de ikke det, kunne de ha
kommet vandrende til fots. Håndverkerne var nemlig et vandrende
folkeferd, og utviklet sine personlige og faglige særtrekk ut fra det.
Når bybefolkningen på Moss litt etter midten av forrige århundre
skilte seg nokså klart ut både i kultur og adferd fra bygdene
omkring, skyldtes dette at en stor andel av byens håndverkere
hadde reist omkring og opplevd andre deler av landet og verden.
I sine læreår, i svennetiden, dro de omkring for å utforske fagets
finesser. Når de omsider slo seg ned, kunne det bli langt fra
fødestedet. Det medførte et kulturelt mangfold som var godt for
faget.
Tydeligst manifesterte det internasjonale preget seg innen de
vanskelige eller sjeldne håndverk. Der hadde man mest å vinne på
å vandre omkring og søke lærdom annetsteds. Moss hadde på
denne tiden karakteristisk nok en tysk buntmaker og en sveitsisk
sadelmaker. Skredder- og skomakerfagene var vanlige, men krevende,
faglig sett. Både blant skredderne og skomakerne på Moss
var det svenske innslaget markant. Og enda flere enn de som var
født i Sverige, hadde svensk- eller tyskklingende navn.
Bøkkermester Wiesenbach var selv født i Danmark. Men navnet
hans viste til tysk tilknytning lenger bakover i slekten. En annen
bøkkermester hadde nederlandsk tilknytning. Byens to repslagere
var begge tyske. De andre tre bøkkerne var imidlertid norske.
Ser vi alle byens håndverkere under ett, blir bildet mer broket.
De to fargerne, den andre buntmakeren og de to hattemakerne var
alle norskfødte, begge byens to fotografer var norske, og av de tre
gullsmedene, som tradisjonelt ofte kom langveisfra, var bare en
svensk og to norske.
Mens noen håndverksfag viste tydelige utenlandske innslag,
viste andre ingen internasjonal tilknytning overhodet. Alle andre
bakere og slaktere enn Erdman var norske. Det samme gjaldt de
fleste smeder og snekkere. Og det var dem det var flest av.
Håndverkerne bidro likevel mer enn noen annen samfunnsgruppe
til det «internasjonale» preg som fantes i Moss. Nesten
samtlige tyskere i Moss var håndverkere eller håndverkerhustruer,
og det samme gjaldt mange av svenskene. Også når det gjaldt de
innenlandske innflytterne, var det lett å konstatere at de som hadde
flyttet lengst, var håndverkerne. Bergen var sett fra Moss nesten for
utlandet å regne. Typisk nok hadde da også de fleste bergensere i