Moss bys historie - Moss Historielag

190 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Torderød: Som oberstinne og enkefrue
ble «gamle madam Chrystie»
fortsatt sittende med Torderød, en
gård hun drev dugelig. Først etter
hennes død i 1820 overtok hennes
første manns sønnesønn, den yngste
og siste David Chrystie, stedet.
Akvarellen er udatert, men stammer
sannsynligvis fra midten av
1800-tallet.
forrige mann hadde vært en av byens ledende og rikeste menn,
hadde hans kone måttet tåle å bli tiltalt og omtalt som «madam».
Det hersket klare regler for hvem som kunne kalles «frue», og
hvem som kunne kalles «madam», og hvem som var for simple til å
kunne kalles noen av delene. Tilsvarende regler fantes for hvordan
ugifte kvinner skulle tiltales eller omtales. Noen få var «frøken»,
andre var bare «jomfru», men de fleste var ingen av delene.
Sognepresten og klokkeren var i 1801 veldig nøye med å bruke
disse kvinnetitlene konsekvent og riktig. Kanskje man skal sammenligne
«frue» med det engelske «Lady». Det var en fin tittel som
skyldtes den stilling ens far eller ektemann hadde i samfunnet.
«Frue» og «frøken» kunne i Norge sist på 1 700-tallet bare brukes
om en som var hustru til eller datter av en adelsmann eller en
høyere embedsmann. En kjøpmannshustru kunne bare kalle seg
for frue dersom hennes mann hadde et høyere embede. Normalt
var hun «madam».
Tidligere på 1700-tallet hadde man hatt et tilsvarende skille
mellom «herr» og «monsieur». Dette skillet hadde etter hvert
begynt å oppleves som overflødig. Mennene hadde jo yrkesbetegnelser
knyttet til sine navn. Og de viste som oftest klart nok
hvilken status man hadde. Ettersom kvinnene ikke hadde andre
titler knyttet til seg, ble sikkert skillene opplevd som mer grunnleggende,
og bevart bedre blant dem.
Frue og frøken var og ble det gjeveste. Det hadde tidligere slett
ikke vært grunn til å skamme seg over å bli kalt jomfru eller
madam. Bare et fåtall av byens innbyggere hadde kunnet kalle seg
det. Nå var et stadig økende antall håndverkerhustruer og kvinner
som var gift med småkjøpmenn, begynt å kalle seg madammer.
Både Johanne Graw og Kattrin Berglund kunne nå, slik ut-