23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

190 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød<br />

Torderød: Som oberstinne og enkefrue<br />

ble «gamle madam Chrystie»<br />

fortsatt sittende med Torderød, en<br />

gård hun drev dugelig. Først etter<br />

hennes død i 1820 overtok hennes<br />

første manns sønnesønn, den yngste<br />

og siste David Chrystie, stedet.<br />

Akvarellen er udatert, men stammer<br />

sannsynligvis fra midten av<br />

1800-tallet.<br />

forrige mann hadde vært en av byens ledende og rikeste menn,<br />

hadde hans kone måttet tåle å bli tiltalt og omtalt som «madam».<br />

Det hersket klare regler for hvem som kunne kalles «frue», og<br />

hvem som kunne kalles «madam», og hvem som var for simple til å<br />

kunne kalles noen av delene. Tilsvarende regler fantes for hvordan<br />

ugifte kvinner skulle tiltales eller omtales. Noen få var «frøken»,<br />

andre var bare «jomfru», men de fleste var ingen av delene.<br />

Sognepresten og klokkeren var i 1801 veldig nøye med å bruke<br />

disse kvinnetitlene konsekvent og riktig. Kanskje man skal sammenligne<br />

«frue» med det engelske «Lady». Det var en fin tittel som<br />

skyldtes den stilling ens far eller ektemann hadde i samfunnet.<br />

«Frue» og «frøken» kunne i Norge sist på 1 700-tallet bare brukes<br />

om en som var hustru til eller datter av en adelsmann eller en<br />

høyere embedsmann. En kjøpmannshustru kunne bare kalle seg<br />

for frue dersom hennes mann hadde et høyere embede. Normalt<br />

var hun «madam».<br />

Tidligere på 1700-tallet hadde man hatt et tilsvarende skille<br />

mellom «herr» og «monsieur». Dette skillet hadde etter hvert<br />

begynt å oppleves som overflødig. Mennene hadde jo yrkesbetegnelser<br />

knyttet til sine navn. Og de viste som oftest klart nok<br />

hvilken status man hadde. Ettersom kvinnene ikke hadde andre<br />

titler knyttet til seg, ble sikkert skillene opplevd som mer grunnleggende,<br />

og bevart bedre blant dem.<br />

Frue og frøken var og ble det gjeveste. Det hadde tidligere slett<br />

ikke vært grunn til å skamme seg over å bli kalt jomfru eller<br />

madam. Bare et fåtall av byens innbyggere hadde kunnet kalle seg<br />

det. Nå var et stadig økende antall håndverkerhustruer og kvinner<br />

som var gift med småkjøpmenn, begynt å kalle seg madammer.<br />

Både Johanne Graw og Kattrin Berglund kunne nå, slik ut-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!