Moss bys historie - Moss Historielag

313 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
par tiår tidligere opprettet et eget embede som kanaldirektør. Det
var selvsagt at kanaldirektøren ble nødt til å engasjere seg også i
Vansjøsaken.
Våren 1856 oversendte kanaldirektøren Indredepartementet et
fullstendig forslag om senkning av Vansjø, om sluser og renner.
Tanken var at man på en gang skulle sikre jevn vanntilstrømming,
hindre flom og skape farbare forhold både for båter og tømmer.
Derfor ble det planlagt en sluse ved Krapfoss og en brygge ved
Krogsvold. Et møte på Dilling gård det følgende år så ut til å samle
enighet om tiltakene.
Likevel oppsto betenkeligheter. Reguleringsforslaget var utformet
i den ånd som var typisk for norsk økonomisk politikk i
perioden. Staten ville bare støtte reguleringen dersom de lokale
interessenter viste sin entusisasme for reguleringen med egne
bidrag. Brukseierne fikk store betenkeligheter. Enda bøndene så ut
til å tjene på forslaget fordi de ville øke sin jordvei, hadde også de
sine tvil. Dermed ble saken stående i stampe noen år.
I neste runde av reguleringssaken ble det bare tatt hensyn til
bøndenes interesser. Amtmann Sibbern sto på bøndenes side,
kanaldirektøren likeså. Og da det i 1864 kom en kongelig resolusjon
om reguleringen, dreide planene seg utelukkende om å sikre
bøndene mot flom.
Både Hans Blom og Jens Ludvig Gerner var da gamle. Ingen av
den yngre generasjon hadde kanskje tilstrekkelig forståelse for at
man måtte ofre for å vinne, og at man måtte satse på fremtiden? De
næringsdrivende hadde altså satt seg selv utenfor. Det synes
absolutt som om de ikke forsto sitt eget beste. Kanskje var de
akkurat så «afmægtige» som Sibbern ville ha det til. Vansjø ble
regulert. Men et prosjekt som i utgangspunktet mest hadde dreid
seg om kraftutbygging for de næringsdrivende, hadde endt opp
som flomvern for bøndene.
Slik sto saken da Jernverket ble budt ut for salg. Brukseierne sto
på dette tidspunkt utenfor finansieringen av Vansjøreguleringen.
Først etter dette kjøpet skulle en tredje og senere regulering vise
seg å tilfredsstille Peterson, Gerner, Reinert og de andre industridrivende.
Nå ble Vansjøs bredder, som før hadde ligget som en
stor sump, oppdemmet ved hjelp av en stenmur. Dermed ble
forholdene lagt til rette både for dampsager, for avanserte møller
— for en ny økonomi i Moss.
Et avgjørende telegram
Da Theodor Peterson den berømmelige vårdagen i april 1875 var
reist inn til Christiania for å forsøke å legge inn bud på Moss
jernverk, fikk hans kone, Sara Peterson, plutselig øye på vognen til
den ene av Gerner-brødrene. Det hadde vært mye snakk om kjøp
de siste dagene, så hun gjettet raskt sammenhengen: at Carl Gerner