Moss bys historie - Moss Historielag

1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Mannen ville ikke la henne komme unna. Og den losjerende kunne
fra sitt leie på gulvet bare høre hvordan det knaket i sengen, som
om hun forsøkte å slippe unna.
Så ble det imidlertid stille. Johannesen ble derfor søvnig og
mistet interessen for hva som foregikk i vertskapets ekteseng.
Kanskje ville han ha glemt det hele også, dersom ikke kona til
snekker Debes hadde stukket fra ham og saken siden hadde
kommet opp på rådstuen. Da måtte nemlig både Johannesen og
Zelander stille opp og prøve å huske hva som hadde skjedd mellom
de to ektemaker. Dermed ble hver replikk mellom de to ektefeller
som vitnene kunne rekapitulere, skrevet nøyaktig inn i rettsprotokollen
med byfogdens snirklete, men presise håndskrift.
Historien fikk ingen hyggelig slutt for snekker Debes. Langsomt
demret det for ham at kona faktisk hadde forlatt ham. En hustru
som ikke respekterte sin mann og hans krav om seksuelle tjenester,
kunne ganske enkelt nekte ham det, slik lød den konklusjonen
kvinnene trakk seg imellom når de, sikkert både med forakt og
beundring, diskuterte madam Debes og hennes oppførsel overfor
sin mann.
Også Zelander og den andre losjerende flyttet nå fra Debes. Så
mistet han de inntektene også. Om ikke hans mor, som var blitt
enke samme år, hadde forbarmet seg over ham og tatt på seg å
stelle for sin ensomme sønn, er det sannelig ikke lett å si hvordan
det ville ha gått med ham.
Da smedens hustru skaffet seg et yrke
Birthe Samuelsdatter var slett ikke lykkelig!
Hun var 24 år og hadde en mann som eide sitt eget hus i
Kongens gate. Tjenerskap hadde hun også. En datter hadde hun
fått i 1799, og skulle få et annet siden. Hun var likevel dypt
utilfreds med livet. Langt på vei skyldtes nok det forholdet til
husbonden, Mikkel Gregersen Kambo, som var smed, og tretten år
eldre enn henne.
Den gang de to giftet seg, hadde hun vært meget ung. Ekteskapet
hadde ikke vart lenge innen hun begynte å angre på det hun
hadde gjort. Den konklusjon hun trakk av dette, var forbausende
moderne! Birthe ville prøve å forsørge seg selv og sine barn. Men
først ville hun skaffe seg en utdannelse. Det var ikke mange
muligheter for utdannelse en kvinne hadde på den tiden. Birthe
valgte derfor den eneste profesjon som var forbeholdt kvinner:
Jordmorskolen i København.
«Jordemoder i Mosse bye», Johanne Graw, var gammel, men
fortsatt i virksomhet. Og også Jernverket var forsynt med jordmor.
Vi må regne med at Birthe hadde kontakt med begge disse
kvinnene og fikk en slags elementæropplæring av dem i tiden som
fulgte. Men jordmorskolen lå i København. Og Birthe ville dit.