Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

245 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Innseiling: Moss sett fra sørvest, med kirken og byen innerst i Værla, Jeløy med Grimsrød til venstre. Edy, som også har laget denne tegningen, gjør spesielt oppmerksom på en «Black Rock» i forgrunnen. Det er den som i dag går under navn av Revlingen. Fra Moss til Ostindien Kammerråd Jens Gerner hadde, før han ble postmester på Moss, vært medlem av det kongelige råd på St. Thomas i det dansknorske Vestindia. Der hadde han samlet seg både rikdom og erfaring. Han pleide stolt å vise frem sin sjeldne samling vestindiske «Concylier» til utenlandske besøkende. Hans stesønn, Johann Gude, fulgte siden hans eksempel og arbeidet senere ti år i Østen — for Det ostindiske kompani. Danmark-Norge hadde på denne tiden verdensomspennende handelsforbindelser. Via København gikk forbindelseslinjene både til «Vestindien» i det karibiske hav og til «Ostindien» i Stillehavet. Moss var en kystby, og de kondisjonerte mente seg verdensvante. Også fra Moss gikk forbindelsene ut i verden. Dette ble tydelig for enhver den høstdagen i 1791 da den første norske ostindiafarer, «Prinds Carl», sto ut fra Moss for fulle seil. Skuta var på 700 tonn, tungt lastet, og skulle seile til Frankrike før den vendte kursen sørover langs Afrikakysten. Hvad er det for en høyen Hald Du stolte Skib, bestorme skal Som tager der ved Mosse-Bye Kanoner, Jern og Blye? Slik lød åpningsstrofen i den ode som ble avsunget. Hele byen var på bena. Mange gråt en skvett. For blant sjøfolkene om bord på skuta var det mange fra Moss. Også skipperen var ekte mossing og het Henrik Rummelhoff. Kanskje gikk det ikke så godt med den første norske ostindiafarer? Vi vet at skipet fullførte turen og brukte over to år, men ikke hvor stort overskudd det gjorde på sin første tur. Da det kom tilbake til Norge, sto imidlertid følgende dikt i Norske Intelligenssedler: Stolt af dig man med Beundring hørte Norges Handel opnaae Broderrang Da Du til saa fjerne Kyster førte Rigets egne Skatter første Gang. Fire år senere finner vi skuta igjen i England. Skipperen ser imidlertid ut til å ha dødd på ferden og kom aldri tilbake til sin hjemby. Det skremte ikke hans sønn fra å fortsette sjølivet!
246 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Det var Bernt Anker selv som hadde utredet «Prinds Carl», alene. Og han roste seg av at den var besatt med lutter norske sjøfolk. I Moss skulle imidlertid ikke han engasjere seg sterkere i sjøfarten. Han hadde mer enn nok av annet å stå i med. For selv om David Chrystie lot seg inspirere av hans forbilde og begynte å kjøpe og utrede skip, ble aldri Moss noen egentlig sjøfartsby i denne perioden. Etter noen år eide Chrystie fire skip. I Moss fantes det imidlertid totalt bare seks hjemmehørende skuter, mens Fredrikshald hadde 47 og Fredrikstad 28 i samme periode. Muligens er det riktig å snakke om en slags konservatisme blant kjøpmennene i Moss. De tok ganske enkelt ikke sjansen på å skaffe seg egne skuter. De betjente seg i stedet av redere fra andre norske byer, og av skip fra handelspartnere i England, Nederland og Danmark, slik de alltid hadde gjort. På skipene fra Moss arbeidet til sammen 42 mann. Ikke alle var nødvendigvis fra byen. Om Moss ikke var noen utpreget sjøfartsby, var det nok av sjøfolk fra distriktet. På Eløy og i Støtvik bodde det mange. Også i Moss bodde det i 1801 hele 29 menn som kalte seg matroser. De var i alderen tyve til femtito år. Nitten av dem var ugifte, av dem var alle i tyveårene. De fleste bodde nede ved havnen. Hele fem stykker bodde innlosjert i en og samme leiegård i Konggaden. Hvorvidt alle disse hadde hyre på handelsskip, er ikke helt enkelt å slå fast. Om rundt halvparten av matrosene heter det at de er «enroulleret» eller «udkommanderet». Danmark-Norge hadde jo også en krigsflåte, og den var i stor grad bemannet med folk fra norske kystdistrikter. På den annen side forhindret ikke innrullering i marinen arbeid på et handelsskip i fredstid. Tvert om virket de to typer av sjøliv positivt inn på hverandre. I marinen foretrakk man utvilsomt sjøvante matroser. Bare om Ole Nielssen i Kongens gade kan vi med bestemthet si at han ikke var til sjøs. Han var «matros og saugmester», sa han. Derimot er det lett å gjette på at styrmann Friederichsen og styrmann Brinch sannsynligvis seilte for Chrystie, og at apoteker Finchs fjortenårige sønn Benjamin og tollbetjentens syttenåring kanskje var førstereisgutter. Tollkassererens og byfogdens noe eldre sønner var også «søefarende», men kanskje ikke på byens egne skip. Åpenbart hadde de viktigere funksjoner enn å vaske dekk på de skutene de var om bord på, for det hierarki som rådet på landjorden, ble jo ikke avskaffet om man kom om bord på en skute. Chrysties skip gikk bare over Nordsjøen, til England og Frankrike. Om Chrystie ikke sendte sin brigg «Refsnes» eller sine andre tre skip like langt som Bernt Anker hadde sendt «Prinds Carl», satte skutene sitt preg på byen og bidro til at også vanlige folk i Moss fikk høre nytt fra den store verden.
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109:
107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111:
109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113:
Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115:
113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117:
\ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119:
\ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121:
119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123:
121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125:
123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127:
125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129:
127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131:
129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133:
131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135:
133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137:
135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193:
|91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195:
193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 196 and 197:
Page 198 and 199: 197 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 216 and 217: 215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 224 and 225: 223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 228 and 229: 227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231: 229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233: 231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235: 233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 242 and 243: Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 260 and 261: Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 264 and 265: 259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267: Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269: 263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 270 and 271: 265 Kaptein Strøms kart ble opprin
Page 286 and 287: 281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 290 and 291: 285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 292 and 293: 287 Brenningens kulminasjon Tall fr
Page 296 and 297: 291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299:
293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301:
295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 302 and 303:
297 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
307 Vansjø med fløtningsdistrikte
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405:
400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407:
402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409:
404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411:
406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413:
408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415:
410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417:
Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419:
414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421:
416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423:
418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425:
420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427:
7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428:
®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?