Moss bys historie - Moss Historielag

189
Empireskje: Skjeer med denne formen
og slik gravering ble det laget
mange av i Moss i de fiirste tiårene
av 1800-tallet. Akkurat denne skjeen
er datert 1827. Vi kjenner identiske
skjeer fra begynnelsen av århundret,
med stemplene til Hans
Johnssen og Peter Henrik Holman.
Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
kunne de ha piker ned til tolv — trettenårsalderen, og hos en
høkerfamilie hadde man jamen en som var bare åtte år.
I Moss var det i 1801 124 tjenestepiker. De fordelte seg på 85
husstander. Med nærmere fire hundre husholdninger i byen,
forstedene og på Jernverket ble det et klart mindretall som hadde
pike.
Klokker Horn hadde én, embedsmannsfamilier hadde normalt
to, verken mer eller mindre. Embedsmennene var imidlertid mest
nøye med å sette titler på tjenestepikene. Den mest ansvarlige het
således «husholderske» hos oberst Motzfeldt og «huusjomfrue» hos
tollinspektør Døderlein.
Kjøpmannsfamiliene hadde derimot gjerne tre tjenestepiker.
I huset hos David Chrystie hadde de, foruten en gårdsgutt som
stelte hestene, en husholderske og ytterligere tre piker. Den yngste
av disse var ikke mer enn tolv år. Hos Johann Gude var familien
større. Derfor hadde de faktisk fem kvinnelige tjenere, foruten
mannlig arbeidshjelp. Også hos Johann Gude var hierarkiet og
arbeidsdelingen tjenerne imellom klar: Der hadde man husholderske,
stuepike, barnepike, kokkepike og en gammel budeie.
Boel Gay var nå tredve år og begynte å bli i eldste laget til å være
«pike». I enkelte hus i byen hadde man «piker» både på femti og
seksti år. Vanlig var dette ikke. Gifte seg kunne en «pike» heller
ikke. Nei, livet var ikke lett. Det hadde Boel god grunn til å mumle
for seg selv både titt og ofte.
Da madam Chrystie ble frue
Sledeføre om høsten! Utrolig! I november kom en jomfru kjørende
i slede fra Christiania, skrev en herre fra Moss, Niels Thaulow
Hansen, en dag i sin dagbok. Og foranledningen? At «gamle
madam Chrystie» hadde forlovet seg med herr oberst Drechsel.
Dermed ble madammen frue.
Den «gamle madammen» det her var snakk om, var David
Chrystie den eldres annen hustru, Frederikke Elisabeth. Hun var i
1796 blitt enke, vel tredve år gammel. I gravskriftet over sin mann
omtalte hun seg selv som «den høist bedrøvede». Ikke desto mindre
giftet hun seg samme år med den tyve år eldre oberst Drechsel, som
hadde ledet distriktets dragonregiment.
Madam Chrystie var på alle måter et godt parti. Og selv om hun
nå måtte dele arven etter sin mann med sine nesten jevngamle
stesønner, Hans, Andreas og David, var det rikelig igjen til henne.
Hun beholdt både den staselige gården Torderød på Jeløy og et
stort hus i Storgaden.
Hva hadde så Drechsel å tilby henne til gjengjeld for all denne
velstand? Ikke minst viktig var nok tittelen «oberst». Med en mann
som var oberst, ble nemlig hustruen «frue». For enda hennes