Moss bys historie - Moss Historielag

107
Små damer: Her er tre av Andrew
Chrysties døtre, Sara (1736—
1773), «Kassie» (1738-1802) og
Marjory (1741 — 1784) avbildet.
Draktene er «voksne», men pikene
er små. Malerier av mindreårige
var nokså uvanlig i Norge på denne
tiden. Det gjur bildet ekstra interessant.
Om vi regner etter pikenes
alder, kan maleriet senest være fra
1750. Det er dessverre ikke klarlagt
hvem som har malt dette sjeldne og
spennende maleriet som henger i
Thaulow-museet på Norsk folkemuseum.
Barokk og pietisme
konklusjoner om sosial omgang. Alt da den første av Andreas
Chrysties døtre, Alison, ble døpt i 1728, dukket sositeten i byen
samlet opp som faddere: fru Hiibsch på Jernverket, Hans Thaulow
og toller Voigt. Da neste barn, sønnen David, ble døpt året etter,
var det sønn av fru Hiibsch, junker Carl, fru Thaulow — og tolleren
Calmeyer som stilte opp. Hos familien Chrystie ble det
arrangert barnedåp elleve ganger. Hver eneste gang dukket Thaulow'er
og Schiøth'er opp som faddere, etter hvert i sterkere og
sterkere grad sammen med medlemmer av familiene Fuglesang og
Hvidt.
Fadderlistene kan fortelle enda mer. I samme periode var byfogd
Schiøths hustru og generalveimester Thaulow i barnedåper ute på
Værne kloster. Familien von Hiibsch ved Jernverket dukket opp
ved tilsvarende anledninger. Derimot ble aldri medlemmer av
familien Akeleie innbudt til å være faddere, verken hos Sibbern på
Værne kloster eller hos de rike kjøpmennene inne i byen. Det må
bety at de var sosialt isolert allerede i 1720-årene. Fattige adelsfolk
var det tydeligvis ingen som ville omgås.
Det er også interessant at det ikke finnes spor av Hvidt'er,
Fuglesang'er eller Chrystier i listene over faddere på Værne kloster.
Det kan gjenspeile at det gamle sosiale skillet mellom jordeiere på
landet og bykjøpmenn stadig var levende.
Triumviratet Chrystie, Hvidt og Fuglesang, som utgjorde kjernegruppen
innen borgerskapet i Moss, var muligens ikke gode nok
for Sibbern-familien, som hadde eget våpenskjold?