Moss bys historie - Moss Historielag

97 Barokk og pietisme
igjen da de for tredje gang kom gjennom Moss for å returnere til
Danmark via Tronvik og Horten, hvor flåten i mellomtiden hadde
ankret opp.
De ti familier
Selv om kongen hadde valgt å ta inn hos Thaulow, var ikke han
den eneste i Moss som hadde et fint hus. Kjøpmann Lauritz Hvidt,
hans kone, Helene Christina, og deres to barn, Mette Cathrine og
Hans Christian, bodde i et gedigent trehus hus «midt» i den nedre
gaten. Huset hadde to etasjer, noe som var høyst uvanlig, og
familien Hvidt hadde også en stor hage. Den strakte seg ned mot
Mossesundet, der Hvidt dessuten hadde sin egen brygge.
Kjøpmann Andrew Chrystie, eller Andreas, som han nå kalte
seg, hadde ikke bodd mer enn fjorten år i Moss før han lot oppføre
byens kanskje aller staseligste hus et stykke lenger nede i den nedre
gaten. I 1743 var dette bindingsverkshuset med hollandske taksten,
det ene av to hus i byen som ikke var oppført i tre, bare tre år
gammelt og ennå for et nybygg å regne. Huset hadde fjorten rom,
noen med tapeter, noen med panel, gipstak og kakkelovner. Til
huset hørte en stor sjøbod, brygge og betydelig lasteplass for trelast
nede ved sjøen, hage med frukttrær og en stall med plass for hans
hest, hans vogn og et par kyr.
Den 46 år gamle Chrystie og hans engelske hustru Marjory
gjorde det godt og ville gjerne vise det med et stort hus. Hvor
luksuriøst de levde i det daglige, vet vi mindre om. Men siden
ekstraskatten i 1743 var en slags luksusskatt, gir den oss igjen et
godt utgangspunkt for anslag.
Selv om det i Moss i 1740-årene bodde rundt tusen mennesker
som var fordelt på to hundre husstander, ble det i forbindelse med
innkrevingen av ekstraskatten hevdet at en håndfull menn «betaler
for den hele by». Andre steder ble det fremhevet at det bare fantes
«fem familier» i byen.
I året 1750 ble det igjen skrevet ut en ekstraskatt. Denne gangen
var foranledningen at kong Frederik Vs søster Louise skulle gifte
seg. «Prinsesse-styr» ble den skatten kalt. Og selv om avgiften ikke
ble stor, var det lite populært i Moss at borgerne der måtte betale
for prinsessens medgift. I Moss viste det seg denne gangen at
skatten ble betalt av noen ganske få: Kjøpmennene Chrystie, Hvidt
og Fuglesang, amtmann Balthazar Fleischer, postmester Kierboe
og toller Voigt betalte hver sin vesentlige andel av skatten. Til
sammen ble det rundt seks familier.
I 1743 var det nok i praksis flere enn seks som betalte skatten. På
denne tiden bodde en viss «Cancelliassessor» Christian Christensen
i Moss. Det er en mann vi ellers vet lite om. Sannsynligvis
oppholdt han seg i byen over et kort tidsrom i egenskap av
panthaver i Kambo. Det kan virke som om hans kone, Elisabeth