Moss bys historie - Moss Historielag

129 Barokk og pietisme
Husmannsplasser på 1700tallet
Matrikkelen fra 1723 navngir
følgende plasser med «egen»
jord:
Ungerholt
Raukerød
Lien
Åvangen
Rykkinn
Rosendal, alle under Kambo.
Kongshavn, under Nes
Kattepina, under Dillingøy
En skatteliste fra 1766 oppgir
bare fire plasser på Kambo,
men gir ellers inntrykk av at
følgende nye husmannsplasser
ble drevet selvstendig:
Solli
Grønli
Ekeli på søndre Jeløy
Hesteløkka på nordre Jeløy
Vanemdalen
Noreødegården
Grina i Vassbygda
Av 1723-matrikkelen fremgår det at det nettopp var blitt ryddet
en plass på Dillingøy: Kattepine, og en på Vanem: Sunda. Nord på
Jeløy, i utmarken til Nes, var det også ryddet en ny plass,
Kongshavn. Matrikkelen i 1723 oppgir nøyaktig hvor mye korn
hver husmann dyrket, hvor mye høy han høstet, og om han hadde
husdyr. Her synes det å være tale om husmenn i en nyere og mer
«moderne» betydning. De fleste av disse husmennene hadde åpenbart
ryddet seg ny jord utenfor bondens tradisjonelle eiendom, og
bosatt seg et stykke unna hovedgården, slik som Vanem-familiens
slektning på Sunda. Og leie betalte de, ikke i naturalia, men i form
av pliktarbeid hos bonden.
Amtmann Balthazar Fleischer kan sies å være «far» til husmannsvesenet
i denne mer «moderne» betydning. Årene før han
kom til Moss, årene 1740—1742, hadde, som vi vet, vært meget
dårlige år. Fleischer ønsket å bidra til å unngå den sult og
elendighet han hadde fått rapporter om. Ett tiltak var å opprette
kornmagasiner. Hans andre hovedtiltak var å stimulere nyrydding.
Balthazar Fleischer mente det var bedre for bondesamfunnets
underklasse å dyrke «egen» jord enn å tjene hos andre. Det som
fantes av dyrkbar mark, var imidlertid allerede i de selveiende
bøndenes hender. Derfor kom de fleste av de nye brukene det var
tale om, til å få form av husmannsplasser.
I løpet av 1740-årene ble det opprettet 381 husmannsplasser i
hele amtet ifølge Fleischer. Da det i 1760-årene så igjen ble ført
lister over folketall, viser det seg i alle fall at husmannsvesenet har
fått større omfang rundt Moss også. Da var det dyrket opp to helt
nye plasser under Alby, og nord på Jeløy var det dukket opp en
rekke nye plasser. Det samme ser ut til å ha skjedd i de indre strøk
av Vassbygda, på Nore, Vanem og Gashus. Husmennene hadde nå
— først nå — begynt sitt egentlige inntog i mossedistriktet.
Man kan si det slik at på 1700-tallet «smittet» pliktarbeidssystemet
fra adelsgårdene og de borgereide gårdene over til de
større bondegårdene. Denne utviklingen hadde delvis som forutsetning
at disse bøndene nå var blitt selveiere, at de var blitt mer
lesekyndige og økonomisk bevisste og forsto å utnytte sin nyvunne
eiendomsrett. Men utviklingen ble også bevisst fremmet — av
Balthazar Fleischer. Mot slutten av 1700-tallet ble dermed de
større bøndene rundt Moss rikere og mektigere. De var nå
fullstendig frigjort fra adelen. Til gjengjeld hadde det «under dem»
vokst frem en ny underklasse i samfunnet: husmennene.
Peder Ellingsen og fornuftsekteskapet
Peders far, Elling, var død i 1742. Dermed kunne Peder overta
gården. Det kan ikke herske tvil om at han da ble populær på
ekteskapsmarkedet.