Moss bys historie - Moss Historielag

250 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Napoleon — helt eller skurk?
«Selv om nordmennene stort sett har nærmere samkvem med
England enn med kontinentet og etterligner deres styringssystem,
er de vennligsinnede mot republikken, og følger med levende glede
de franske våpens hell,» skrev Mary Woolstonecraft, som selv var
meget liberal, etter sitt besøk i Moss rett før århundreskiftet
Denne intellektuelle verdensdame syntes vel om Norge og om
Moss. Hun understreket trykkefrihetens betydning for informasjonstilgangen
i landet. Dessuten fremhevet hun flere av kjøpmennene
i Moss som dannede og velinformerte, om enn litt viktige.
Hun ble spesielt imponert av en lærd embedsmann, som spurte og
grov og ville diskutere franske forhold før og etter revolusjonen.
Dette var en mann som åpenbart hadde ekstra stor sympati for
Napoleon. Vi har ikke mange embedsmenn å velge blant. Hvem
var det? Er det ikke mest naturlig å tro det var presten Thaulow?
Ved århundreskiftet var Napoleon Bonaparte fremdeles primært
et samtaletema i dannede, intellektuelle kretser i Moss. Etter hvert
som han begynte å sette et stadig sterkere preg på fransk politikk
og på politiske, økonomiske og sosiale forhold i resten av Europa,
ble synet på Napoleon mer og mer betydningsfullt for alt fra
finanser til mat. I en tid som manglet massemedier, ble han like
fullt et navn på alles lepper. I årene fra 1808 og fremover var han
en mann som hver skreddermadam og den yngste skoledisippel
hadde meninger om.
Alt Napoleon gjorde, fikk ringvirkninger i Norge. Først hadde
Danmark-Norge forsøkt å være nøytrale. Den situasjonen hadde
vært ideell sett med mossingenes øyne. Politisk kunne man forsvare
de borgerlige idealer. Økonomisk kunne man sko seg pa
nøytraliteten. Trelasthandlerne i Moss opplevde følgelig en eksportøkning
de aldri hadde sett maken til. Og drypp fra deres
velstand nådde ut til hele byen.
Selv om det ikke lenger ble mulig å holde Danmark-Norge
nøytralt, hadde danskekongen likevel søkt å holde landet utenfor
aktiv krigsdeltagelse. Sverige ble imidlertid stadig mer anti-fransk,
og deltok i kamper mot Napoleon på kontinentet. Det var en av
årsakene til at Danmark-Norge ble tvunget sterkere inn på fransk
side. Og med Napoleon som alliert fulgte det med nødvendighet at
England ble fienden.
Et av Napoleons virkemidler var å søke å lamme Englands
handel gjennom blokade. Det ble fatalt for norsk økonomi. I august
1807 overfalt så England Danmark-Norge, ilandsatte tropper på
Sjælland og stjal hele flåten. Nå hadde man også lidd et æremessig
nederlag. Skip på vei fra Danmark til Moss kunne nå når som helst
bli oppbrakt av engelske krigsskip. Noen ganger kom de velberget
til Norge, andre ganger endte både skute og besetning i den
engelske prisonen. Kaptein Ulrik Rummelhoff var en mossing som
opplevde nettopp det. Tidene var svært usikre.