Moss bys historie - Moss Historielag

84 Barokk og pietisme
Mat og gaver var avgjørende. Læreguttene hos byens håndverkere
gikk da fra hus til hus for å ønske god jul i stua til alle mesterens
kunder. Til jul vanket det dermed en ekstra belønning til dem.
I Moss var det fast skikk at byens vektere og bytamburen, som
bare fikk et mindre direkte bidrag fra bykassen, innkasserte en
ekstra lønn av de velhavende borgere. Og denne lønnen kunne tas
imot både i klingende mynt og i naturalia. Dessuten fikk de lys, noe
som lunte godt i mørketiden i en by som totalt manglet belysning.
Et par av de gamle høytidene fra middelalderen var imidlertid
fremdeles vitale på 1700-tallet: St. Hans og St. Gregorius. St. Hans
var en midtsommerfeiring. Gregoriusfeiringen i mars var langt fra
like allment utbredt i Norge. Imidlertid synes dagen å ha lange
tradisjoner nettopp på Moss. Vi kjenner ikke årsaken til dette. Men
det er tillatt å spekulere. En mulig nøkkel kan være den kråkelignende
fugl som dagen er markert med på den gamle norske
primstaven.
På 1800-tallet ble det gjenfortalt et sagn eller en «myte» i Moss
om at byen en gang var blitt reddet fra en større brann av noen
kråker. Slike myter er vanskelige å tidfeste i ettertid dersom det
ikke finnes skrevne, samtidige beretninger om det som eventuelt
skulle være mytens historiske kjerne. Vi kjenner til en mindre
brann i 1778, men byfogden skrev ikke noe om kråker i sin
innberetning om skaden.
Om kråkene har skreket i Moss eller ei, er likevel ikke altfor
interessant. Det mest interessante med myter er sjelden deres
eventuelle kjerne av sannhet. Det viktigste med myter er måten de
blir brukt på. Men hvis myten om kråkene i Moss var mer levende
på 1700-tallet enn på 1800-tallet, kan det, enten myten er sann
eller ikke, bidra til å forklare både Gregoriusfeiringens sterke
tradisjoner — og begrepet «mossekråker», som i enda nyere tid har
satt preg på byens nåværende segl.
De fleste steder i landet hvor gregoriusdagen, 12. mars, ble feiret,
het det gjerne at det var blitt så lyst at man kunne sitte i stuen uten
kunstig lys inntil sengetid.
Dagen ble betraktet som vårjevndøgn, og man la stor vekt pa
hva slags vær det var denne dagen. Mildvær på gregorsmess
betydde god høyavling. Mange steder var gregoriusdagen dessuten
flyttedag.
I Moss feiret man imidlertid Gregorius med en fest som hadde
til hensikt å stille samfunnsforholdene på hodet. Festen var en klar,
men blek parallell til det sentraleuropeiske karnevalet. Om det i
Moss ikke var lov å tigge til daglig, ble det lov om man opptrådte
som gregorius brud. Vi vet ikke nøyaktig hvordan ritualene for
denne «brudeferden» var akkurat på Peder Ellingsens tid midt pa
1700-tallet. Slik den ble praktisert på 1800-tallet, synes den
imidlertid å ha meget lange tradisjoner.
På gregoriusdagen kunne fattige gutter og piker banke på hos
hvem som helst i Moss. De dro fra hus til hus kledd i fargerike