Moss bys historie - Moss Historielag

372 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Amtmenn på 1800-tallet
Gregers Wulfsberg 1831- 1846
Chr. Birch-
Reichenwald 1847- 1855
Carl Sibbern 1855- 1880
Vogt ble gjenvalgt gang etter gang og satt på Stortinget i femten
år. Selv mente han, som embedsmenn flest, at han var hevet over
særinteressene og representerte fellesskapet. I Moss mumlet riktignok
kjøpmennene av og til at de syntes han var for regjeringsvennlig.
Hva håndverkerne tenkte innerst inne, visste ingen — ikke før
det en dag viste seg at de ønsket en helt annen til å representere
seg.
Snekker Ellefsen blir stortingsmann
I året 1850 skulle det igjen velges stortingsrepresentant fra Moss.
Byfogd Vogt, som da hadde representert byen så lenge folk kunne
huske, klaget som vanlig over sin helse. Nå følte han seg så svak at
han ikke engang ville stille til valg. Men selvsagt hadde han utsett
seg en verdig etterfølger.
Det foregikk imidlertid noe muffens. Vogt må ha følt det på seg.
Da valgmannskollegiet ble samlet, ble det nemlig klart at det var
satt sammen helt annerledes enn tidligere. Mer enn halvpartene av
valgmennene viste seg nå å være håndverkere! De var jo i flertall
blant de stemmeberettigede, men hadde ikke lenger stemt på
jurister og kjøpmenn til valgmenn. For første gang i Moss bys
historie var det blitt organisert motstand mot embedsmennenes og
kjøpmennenes tradisjonelle og tilsynelatende evigvarende dominans.
David Vogt, som ante hvor vinden bar, prøvde derfor for siste
gang å aktivisere sin gamle autoritet og formane de tilstedeværende.
Nå gjaldt det å unngå hva han anså som katastrofe: «Med al
mulig Agtelse for Haandverkerne her i Byen . . . maa der undskyldes
at jeg ytrer den oprigtige Formening at ingen av dem kan
opfylde en Storthingsmands pligter.»
Amtmann Christian Birch-Reichenwald var den kandidaten
byfogd Vogt anbefalte valgmennene å gå inn for. Han var aktet og
æret og amtets høyeste og ledende embedsmann. Vogts tale
resulterte i enkelte bravorop. Men ingen svarte. Så ble stemmene
telt opp.
Til Stortinget det følgende år sendte ikke Moss noen embedsmann.
Derimot sendte byen en snekker. Christian Fredrik
Ellefsen var født i Fredrikstad i 1812 og hadde sikkert fått sitt navn
etter arveprinsen, som den gang var på alles lepper. Han giftet seg i
sin hjemby og fikk både mesterbrev og borgerskap der. I 1841
bestemte han seg for å flytte til Moss, hvor han slo seg ned i
Bakkegaden.
Han var en pågående og frittalende mann og fulgte godt med i
det som rørte seg i tiden. I 1849 hadde han, skomaker Bang og flere
andre av byens håndverkere dannet en felles forening. Den var et
symbol på at håndverkerne nå var blitt interessert i å gjøre seg
gjeldende i det politiske liv.