Moss bys historie - Moss Historielag

63 Barokk og pietisme
Moss: Norges 12. by
De byene som eksisterte på
1700-tallet, kan grupperes
etter når de oppsto:
Fra middelalderen:
Bergen, Oslo (senere Christiania),
Skien, Stavanger, Trondheim
og Tønsberg.
Fra 1500- og 1600-tallet:
Kristiansand, Halden, Fredrikstad
og Larvik.
Fra tidlig 1700-tall:
Arendal, Kongsberg, Kristiansund,
Drammen, Molde, Moss
og Risør.
ivareta visse regionale oppgaver enn om de til enhver tid skulle
administreres fra Fredrikstad. Om man dessuten forente byfogdog
byskrivertjenesten, slik det var gjort i Tønsberg, ble embedet
omtrent slik som en sorenskrivers i et landdistrikt. Det fantes altså
muligheter for å lansere en enkel løsning.
Og slik gikk det. Fogd og skriver for byen ble utnevnt etter en del
nye brev med fornemme fraser frem og tilbake. Allerunderdanigst
nedkastet Christopher Eichorn seg for Majestetens føtter og lovet å
leve og dø «udi allerdybeste Plikt», som han skrev. Moss fikk så,
skattemessig sett, status som by eller «kjøpstad» og skulle avlegge
regnskap direkte til rentekammeret.
Det ble imidlertid meget lett for Eichorn å holde sitt løfte om å
dø i allerdypeste plikt. Han levde ikke engang ut det neste året
Dermed måtte det tilsettes ny byfogd. Det var Christian Schiøth.
Han hadde på det tidspunkt allerede praktisert som «Procurator»,
sakfører, i Moss og fikk derfor stiftamtmannens anbefaling da han
søkte om å få etterfølge Eichorn.
Christian Schiøth skulle bli sittende i den kombinerte stillingen
som byfogd og byskriver i Moss i 28 år. Han hadde tidligere vært
aktiv som prokurator, og hadde gjennom det lært seg visse
juridiske basisknep. Det virker imidlertid ikke som om han heller
noen gang avla noen formell prøve for å bevise sin rettskyndighet.
Tidlig på 1700-tallet ble det da heller ikke stilt spesielle krav til
utdannelse for en byfogd eller «Stadsnotarius», som det stundom
kunne hete. Ofte var de ganske enkelt sønner av prester eller andre
embedsmenn. En slik bakgrunn garanterte i det minste for at de
var skriveføre. Selve utnevnelsen kunne komme fra kongen eller
via stiftamtmannen.
Først rundt midten av 1700-tallet, etter en del inkompetansesaker,
kom kravet om juridisk eksamen. Schiøths etterfølger i
embedet var den første som tok de formelle krav på alvor og skaffet
seg eksamen. Men også etter hans tid skulle Moss få byfogder som
ikke hadde noen eksamen!
Byfogd og landfut
I 1720 var det blitt bestemt at byfogden på Moss også skulle være
byskriver. Det var delvis for at han «desbedre kan have sin
nødtørftige Subsistence», derfor måtte han «tillige forrette Byskri
vertienesten». Etter et nytt vedtak fire år senere ble Schiøth
bevilget tredve riksdaler årlig av de bøteinntektene han fikk inn
som et tillegg til den faste lønnen.
I tillegg til dette hadde han mer tilfeldige inntekter, som varierte
med «kundene», alt det som i gammelt språk ble kalt «uvisse
inntekter», sportler, salærer og gebyrer. Her var det ikke snakk om
faste takster. Byfogden kunne kreve mer av rangspersoner enn av
andre og ta hensyn både til den umake en sak voldte, hvor lang