Moss bys historie - Moss Historielag

291
Bedre øl erstatter brennevinet
Brennerier i alt
I Moss
Bryggerier i alt
I Moss
1835 1850
366 40
14 6
9 60
1 2
Viktoriatiden: Idyll eller bakevje:
ansatte. I 1865 var det derimot bare to malterier, med tre arbeidere
og en «Maltmand».
Nå hadde ikke maltproduksjonen i Moss bare sammenheng
med brennerivirksomheten. Malt trengtes også til ølbrygging. Og
på det feltet skjedde det forandringer, delvis forandringer som
bidro til nedgang i brenningen.
Det øl som var blitt brygget i Moss i eldre tid, var ikke særlig
sterkt. I 1830-årene leverte mor Briinnik i Skovgaden et husholdningsøl
som ble brukt til daglig drikke, og som hadde svært lav
alkoholprosent Og da Mathias Gude i 1838 begynte å brygge, var
det også i begynnelsen mest «sunne» ølsorter han produserte. Et av
ølslagene kalte han da også for «Sundhedsøl». Ellers tilbød han
både sukkerøl, fett juleøl, enebærøl og noe han ganske enkelt kalte
alminnelig øl.
I 1840 var det to bryggerier i Moss, om vi regner med mor
Briinnik, selv om hennes virksomhet da sang på siste verset. Siden
startet Heyerdahl & Larsen et nytt bryggeri i 1854. Og det var det
som siden ble kjøpt av Carsten Smith. I 1865 var det dermed atter
to bryggerier i Moss. Til sammen hadde de elleve fast ansatte,
foruten noen dagarbeidere. Det ene av disse tilhørte Gude, det
annet hans nevø, Carsten Smith, som drev det sammen med sin
svoger.
Og som brennerivirksomheten var for nedadgående, var det
etablert alternativer som både hadde oppkvikkende effekt, altså et
rimelig høyt alkoholinnhold, og en smak som på alle måter
overgikk brennevinet. Bayerølets tid var kommet. Gude hadde
forsøkt seg på produksjon av bayerøl alt i 1840-årene, men med
dårlig resultat. Fra 1849 begynte imidlertid kjøpmann Sivert
Andresen å tilby mossingene Christiania-produsert bayer. Og
ettersom det var noe folk likte, gjaldt det for de lokale produsenter
å kaste seg på.
I løpet av 1850-årene skulle ølproduksjonen forbedres ytterligere.
Ølet tiltrakk seg stadig større kjøpekraft. Samtidig hadde den
økonomiske situasjon endret seg dit hen at andre virksomheter ble
mer interessante enn brenning. De næringsdrivende som hadde
stimulert drikking av eget profittbehov, så seg ikke lenger tjent med
at folk skulle drikke så mye som før. Jens Ludvig Gerner var igjen
så tidstypisk som overhodet mulig. Nå ville han ikke lenger at folk
skulle drikke brennevin. I stedet ønsket han å stimulere en annen
type forbruk. Han syntes folk skulle spise brød som var bakt av rug
og hvete.
Om det ikke primært hadde politiske årsaker, opplevde brennerinæringen
en klar nedgangstid utover i 1850-årene. Et toppår
som 1851 skulle aldri komme tilbake. På Moss ble nettopp 1858 et
skilleår på grunn av brannen. Flere av brenneriene i byen ble
nedlagt nettopp i den forbindelse. Det gjaldt i hvert fall brenneriet
til Lund og Hermannstorff.
I 1854 hadde både Heyerdahl & Larsen og Mathias Gude