Moss bys historie - Moss Historielag

259
Barnebegravelse: Spedbarndødeligheten
var like stor og like tragisk i
Moss som i landets større byer. Dette
maleriet av Mathias Blumenthal
forestiller et barn i en borgerfamilie
i Bergen.
Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
En annen årsak til at folketallet i Moss gikk tilbake, kan kanskje
også ligge i at mange som hadde muligheter til det, flyttet ut av
byen og tilbake til mer matrike hjembygder, i Rygge, Råde og
Våler, der folketallet ikke sank. Disse bygdene kan imidlertid like
gjerne ha fått innflyttere annetstedsfra. Uten navnelister over
flytterne lar derfor ikke utflyttingsteorien seg bevise.
En niårings død
Den tredje og mest åpenbare årsak til at befolkningen i Moss ble
redusert, var at dødeligheten økte i alle aldersgrupper. I disse
kriseårene var nemlig tallet på døde fire ganger større enn
fødselstallene.
I familien Berglund hadde man mistet flere barn. Men de hadde
alle dødd som små. Kattrin hadde født et barn i ett av kriseårene
også, i 1807. Guttebarnet døde imidlertid alt etter ett år og tre
måneder, av «Modersyge», skrev presten.
En kald februardag i 1809 mistet familien så også en fem års
datter. I vårknipa neste år, den 24. april, sluknet lille Anne
Magrethe, den datteren som var blitt født i januar 1801, akkurat
mens Norges befolkning ble manntallsført.
Ni år og tre måneder rakk hun å bli. I noen dager lå småjenta på
likstrå, hvit og barnslig vakker, pyntet med noen stakkars vårblomster.
Kattrin og Niels, tolvåringen Andreas og den nittenårige
datteren Dorthea hadde sittet rundt henne til det siste. Kanskje
fulgte også Margrethe Nadelsteen og skreddermester Popp, som
alltid hadde vært knyttet til familien, med til kirkegården? Thoresen,
byens graver, hadde sikkert alt gjort sitt da gravfølget nådde
frem. Sognepresten, Gunder Langberg, holdt en kort tale. Så var
det hele over.
Kunne lille Anne Magrethes død vært forhindret? Hva om
Johann Gude hadde vært mer generøs med det korn han hadde på
lager? Hadde familien Berglunds småpike fått overleve da?
Vi kan bare spekulere løst rundt dette. Saken var at lille Anne
Magrethe og andre småbarn i Moss ikke egentlig døde av sult
Hun døde av «Ormefeber», hennes lillesøster av tæring. Det er
likevel ikke unaturlig å tenke på den dårlige mattilgangen barna
hadde hatt i nødsårene.
For om folk ikke døde av sult direkte, så døde de av lidelser som
de normalt ikke ville ha dødd av. Sykdommer som ellers bare
opptrådte sporadisk og rammet enkeltpersoner, utviklet seg nå
nærmest til små epidemier. Og aller verst rammet ble de trangbodde
og dårlig ernærte håndverker-, arbeider- og soldatfamiliene.
I 1807 så man i Moss de første tendensene til at alle de kroniske
sykdommene fikk alvorligere preg. Brystsyken, tæringen, ble enda
farligere enn normalt. Høsten 1808 grep kopper om seg blant
barna i byen. Nå ble det riktig ille, og folk døde i fleng, både av