Moss bys historie - Moss Historielag

371 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Bønder som ordførere
I kommunepolitikken i Moss
landsogn dominerte proprietærene,
men bøndene gjorde
seg også gjeldende. Det var
derfor også et par av bøndene
som ble valgt til ordførere.
Halvor Nes 1845-1847
Christian Gudmundsen Ramberg
1867 — 1871
Hyppige ordførerskifter: Sakfører
Peter Elieson Bredal (1827—
1908) var ordfører i Moss i to
perioder, både i 1860-årene og
1870-årene.
ordførere i de første femti år med kommunalt selvstyre. Reelt sett
ble dermed ikke overgangen fra det gamle embedsstyret særlig stor
i landsognet heller. Det skyldtes ikke systemet. Egentlig var det
bøndenes egen «skyld». For de fortsatte å velge propritærer til å
lede seg. Var det fordi de ikke torde annet? Eller fant de ikke at
selvstyre var verdt bryet?
I byen må håndverksmestrene ha spilt en tilsvarende passiv
rolle. For ingen håndverker ble noensinne valgt til ordfører, og
bare unntaksvis kom de med blant formennene. Av de 18 menn
som i kortere eller lengre perioder satt som ordførere i Moss, var
nøyaktig halvparten kjøpmenn. Og fem andre var juridisk utdannede
embedsmenn eller privatpraktiserende jurister som senere
ble embedsmenn. De eneste som utvidet spekteret litt, var apoteker
Logn og byens taleglade stadslege Andreas Heiberg.
En fast allianse av jurister og kjøpmenn
Med utgangspunkt i de samme stemmeberettigede borgere i byen
og landsognet ble det valgt stortingsrepresentanter. Bøndene i
Moss landsogn valgte sine representanter sammen med de andre
landkommunene i amtet. Byene sendte sine egne representanter.
Moss hadde en representant alene i mange år. Siden valgte man
sammen med Drøbak, men mossingene, som var i klar majoritet,
beholdt alltid kontrollen med hvem som ble valgt.
Den samme prosessen som hadde funnet sted i kommunesammenheng,
gjentok seg ved stortingsvalgene. Selv om de fleste
stemmeberettigede var bønder og håndverkere, endte de med å la
de store kjøpmennene i Moss, eller de ledende juristene, tale og
styre på deres vegne.
Det var snarere mindre enn mer arbeidskrevende å sitte på
Stortinget enn å være ordfører. Stortinget kom lenge sammen hvert
tredje år og normalt bare tre måneder om høsten. Og selv om
sesjonene etter hvert ble både lengre og hyppigere, var det ingen
ting i veien for at en av bøndene i landsognet godt kunne ha påtatt
seg arbeidet. Det ville verken ha kollidert med onnene eller med
skogsarbeidet.
Arene gikk. Bøndene i Moss landsogn og Rygge valgte i årevis
amtmann Valentin Sibbern fra Værne kloster, siden støttet de
Jonas Anton Hielm fra Alby, deretter Hans Chrystie fra Reier og
siden hen den nye amtmann, Carl Sibbern på Carlberg, som da var
blitt utskilt fra Værne kloster.
En tilsvarende prosess gjentok seg hver gang det skulle velges
representant fra Moss by. Det var kjøpmenn og embedsmenn som
ble valgt hver gang: byfogd Gregers Winther Wulfsberg, kjøpmennene
Henrik Gerner og Momme Peterson, kapteinene Herman
Foss og Georg Heyerdahl og byfogd David Vogt.