Moss bys historie - Moss Historielag

93 Barokk og pietisme
Viktige år for skolen:
1724: Den første fattigskole
1736: Konfirmasjonen innføres
1739: Lov om omgangsskole på
landet
En tid hadde en lærer som het Even Anderssen, Jeløy og
Vassbygda som sitt eneansvar. Senere, i 1776, ble skolekretsene
omorganisert, slik at en lærer dekket Jeløy, Vassbygda, Dilling og
en del av gårdene under Værne kloster. Først da Moss ble eget
prestegjeld i 1790, ble Jeløy, Vassbygda og Rygge igjen adskilt,
skolemessig. En skolekrets var så igjen inndelt i «roder». Det kan
bety at Moss landsogn på mesteparten av 1700-tallet var delt i tre,
nordre og søndre Jeløy, samt Vassbygda, og at hver rode fikk besøk
av læreren en viss andel av året.
Vi kan regne oss til at barna gjennomsnittlig ble undervist
tre-fire uker i året på 1700-tallet. Selv om skoleplikten varte i seks
år, ble det mindre undervisning i løpet av et helt liv enn barna i dag
har på ett skoleår.
Inne i byen ble det langt flere undervisningstimer på hver elev.
Man kan spekulere mye på hvordan klokkeren, Peder Milling,
utnyttet sin tid. Det må til sammen ha vært rundt et hundre og
femti barn i byen i skolepliktig alder. Noen ble undervist sent og
noen tidlig, noen møtte på skolen, andre ikke. «Klassene» i byen
kunne derfor være ti — femten ganger større enn på omgangsskolen
i landsognet.
Klokker Milling brukte sikkert mye mer tid på å holde elevene i
ro enn til å lære dem noe. Derfor er det gode grunner til å anta at
skoletilbudet var like godt på landet som i byen. Senere kommentarer
fra biskop og prost kan tas til inntekt for det.
Alle barn i byen ble imidlertid ikke undervist av Milling. Vi vet
fra skattelistene i 1743 at det i det minste fantes to private
huslærere i byen. Én bodde hjemme hos generalveimester Hans
Thaulow, én hos byfogd Schiøth. Om Schiøths «Præceptor» vet vi
at han ble delt med to andre familier. Det er derfor naturlig å anta
at Thaulows huslærer også underviste andre barn enn hans egne,
for eksempel de mange barna i Chrystie-familien, som bodde rett
over gaten, og som hadde mye omgang med familien Thaulow.
Både når det gjaldt å oppdra sine barn, og i livsstil for øvrig, var
det nemlig tydelig at det fantes en liten gruppe familier i Moss som
levde helt annerledes enn de andre.
Et barokkhus i Nedre gade
Hans Thaulow eide en staselig toetasjes gård mot byens nedre
gate. Bak huset hadde han en kjempehage med eple-, pære- og
kirsebærtrær og blomster av mange slag. Et hvitmalt lysthus lå for
seg selv oppe i hagen, møblert med hollandske kurvstoler. Det ga
lysthuset en gemyttlig stemning, så ungdommen i huset samlet seg
gjerne der.
Et stykke oppover i hagen lå uthusene, og i en sidefløy bodde
tjenerskapet. I selve hovedbygningen var det hele ti store rom, så
selv om han fikk mange barn, var det plass nok.