Moss bys historie - Moss Historielag

273 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Da den kjente danske hoffskuespiller August Bournonville ankom
byen i 1852 sammen med en trupp fra Christiania, syntes han
at byen var mer enn romantisk. Men opptre, det ville skuespillerne
ikke. Til det var forholdene i «vertshuset» altfor primitive: «I Moss
havde man gjerne seet os optrede, men Theatret, som vi af en
Hændelse opdagede i den ene Ende af Værtshusets Spisesal,
forekom os mindre brugeligt for vore Forestillinger.»
Etter bybrannen i 1858 var dog standarden økt betraktelig, ser
det ut til. Byen fikk nå to hus der det ble drevet innkvartering av
tilreisende og servert mat og drikke. Og begge steder kalte seg nå
for hoteller. Herbergegården ble drevet under navn av «Germania
Hotel». Dessuten var det åpnet et konkurrerende etablissement,
som hadde fått navn av «Reinsch' Hotel», etter innehaveren.
Arbeidere, sjøfolk og bønder på bytur holdt seg til Enggaden.
Der lå det viktigste av byens folkelige forlystelsessteder: «Casino».
I Kirkegaden og Kirkestrædet lå det til sammen bare seks hus.
Og Enggaden, som gikk på den andre siden av kirken og forbandt
byens to torg, var fortsatt primært en gate langs den engen der
kyrne beitet: bare ti hus! I Skovgaden var det imidlertid i alt 22
hus, de fleste eid og bebodd av håndverkere og arbeidere, foruten to
krambodhandlere. Byens vognmenn syntes imidlertid også å foretrekke
denne gaten. De trengte plass til både seg selv, sine vogner
og sine hester.
Midt inne i «bytrekanten» var det i 1865 ennå ikke blitt særlig
sterkt bebygget. Med to hoteller, en dansesal og den nye kirken
hadde Moss likevel fått et slags kjerneområde. Den nye murkirken
var blitt oppført nøyaktig på det sted der den gamle trekirken
hadde ligget. Muren var upusset på utsiden, kalket på innsiden,
hadde tre skip og et høyt tårn mot vest, og taket var dekket med
sort tegl. Nettopp i 1865 var Kirkeparken blitt laget, på det stedet
der byens opprinnelige kirkegård hadde ligget. Nå var den gamle
gravlunden bare sporadisk i bruk — som en slags æreskirkegård.
Alt i 1830-årene var det blitt anlagt en ny kirkegård på Værlebakkløkken,
ved en ny gate som da hadde fått navnet Høienhaldgaten.
De nye bygrensene fra 1840 virket stort sett som de var i
overensstemmelse med de faktiske forhold. På «Helgerøds grunn»,
utenfor åen egentlige bygrense, lå det riktignok 14 småhus der det
bodde sjøfolk, tømmermenn, arbeidere og håndverkere, folk som
hadde mer tilknytning til byen enn til jordbruket.
Sør for byen, på den grunn som hørte inn under gårder som
Klommesten, Melløs eller Øre, bodde både folk som sognet til
jordbruket, og folk som hadde arbeid knyttet til byens aktiviteter.
Slik var byen Moss den gang Helga Sundt vokste opp. Hun
hevdet selv senere at hun kjente alle. Det var nok en mild
overdrivelse. Fire tusen mennesker er et anselig antall. At alle
kjente henne, lå nok nærmere sannheten. For de få bedrestilte
familiene og deres småpiker hadde nok de fleste i byen oversikt
over.