Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

307 Vansjø med fløtningsdistriktet: Kartet viser forgreningene av elver i tilknytning til Glomma og Vansjøvassdraget. Det fremgår at det fantes partier hvor tømmeret kunne slepes over land både i Tune, Skiptvet og Spydeberg. Viktoriatiden: Idyll eller bakevje? sagene beskjeftiget 44 arbeidere, arbeidet 21 mann på bordtomtene. Sagbrukene og trelasteksporten var med andre ord stadig en av byens hovednæringer, Den mengde trevirke som nå ble skåret og eksportert, begynte omsider i 1860-årene å nærme seg nivået fra rundt århundreskiftet Slik sett var trelasten stadig viktig for Moss. Etter som befolkningen var økt og næringslivet blitt mer differensiert, hadde trelasteksporten relativt sett mistet sin sentrale betydning. I sin «Beskrivelse over Kjøbstaden Moss» fra 1834 kalte byfogd David Vogt trelasthandelen for «byens opprinnelige næringsvei». Men han fastslo alt i 1834 at trelasthandelen var langt mindre viktig enn før. Vogt forsøkte samtidig å forklare hvorfor. Han hevdet dette hadde å gjøre med avskoging og uthogging, særlig i det tidligere oppland med direkte forbindelse til Vansjø. For enten tømmeret måtte fraktes ned til Vansjø eller over fra Glommavassdraget, ble det kostbart og umulig i snøfattige vintre. Den utenriks- og tollpolitiske situasjon la Vogt derimot ingen vekt på. Etter alt å dømme må den tillegges størst vekt når man ser på trelasthandelen i et langtidsperspektiv. Krisen etter Napoleonskrigene satte den første stopper for trelasthandel som hovednæringsvei i Moss, som ellers i landet. Mot FLOTNINGSDISTRIKTET
308 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje? slutten av 1820-årene var den verste etterkrigskrisen i det selvstendige Norge overstått, og det var igjen en viss oppgang å spore for trelasthandelen. På landsbasis er det karakteristiske nå at «nye menn» kom til. I 1833 begynner eksporten i nasjonal sammenheng igjen å nærme seg de gylne år tidlig i århundret. Og Frankrike ble igjen et viktig marked. I Moss var den karakteristiske «nye mann» i trelasthandelen i 1830-årene Peter Christian Peterson. Han var Momme Petersons sønn og kan kanskje sammenlignes med Jacob Meyer i Christiania. P. C. Peterson kom inn i trelastbransjen gjennom en allianse med et medlem av en av de «gamle» trelastfamiliene. David Chrystie den yngre hadde da i flere år drevet i trelast. Så lenge hans onkel var i vigør, hadde de samarbeidet, siden hadde han arbeidet mest alene. Kompaniskapet mellom David Chrystie den yngre og P. C. Peterson ble på mange måter et slags skillemerke i nyere trelasthistorie i Moss. Chrystie hadde nok først og fremst sitt navn og sine forbindelser å bidra med, P. C. Peterson hadde dyktighet og pågangsmot. Og samtidig overtok han dessuten en del av sagene fra enken etter en annen trelastkjøpmann, Christian Bergh. Byfogd Vogt har i sin beretning om Moss gitt nøyaktig oversikt over den totale trelasteksport mellom 1816 og 1852. Særlig ble det eksportert mye i 1820-årene og tidlig i 1840-årene, mens det ble eksportert mindre i 1830-årene og sent i 1840-årene. En fremstilling av trelasteksportens volum kan imidlertid vanskelig gi inntrykk av den krise som firmaet M. Peterson & Søn gjennomlevde nettopp rundt 1840. For man kunne godt selge ekstra mye trelast i år prisene lå lavt, eller hvis man hadde ekstra behov for likvide midler. To år før denne krisen trakk David Chrystie den yngre seg ut av forretningslivet for godt. Nå ønsket han utelukkende å nyte sitt otium på Torderød. Familien spilte fortsatt en sosial rolle i Moss, men Chrystiene var nå ute av Moss bys trelasthistorie. Det så imidlertid ut til å være et heldig tidspunkt David Chrystie hadde valgt. P. C. Peterson var imidlertid ennå ung og sprek og var mer pågående i forretningslivet enn noensinne. Han måtte na klare seg uten Chrystie, men knyttet i stedet nye forbindelser i Christiania. Sammen med Westye Egeberg og Thomas Heftye kjøpte han na Sanne herregård og Solli bruk i Tune og fikk dermed befestet sine skoginteresser også utenfor mossevassdraget. Så satte prisnedgangen inn, og for dem som hadde satt seg i ny gjeld, ble situasjonen særlig prekær. P. C. Peterson hadde vansker med sine kreditorer. Og i 1840 raste det ene Christiania-firmaet etter det andre over ende. Men Peterson holdt seg på bena. I 1842 lettet det igjen, i 1842 ble nemlig England igjen mer frihandelsorientert og senket tollsatsene. Denne nye oppgangsfasen fikk imidlertid ikke P. C. Peterson selv oppleve mye av. Han døde i 1843, og hans enke, Hedevig
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109:
107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111:
109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113:
Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115:
113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117:
\ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119:
\ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121:
119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123:
121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125:
123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127:
125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129:
127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131:
129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133:
131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135:
133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137:
135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193:
|91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195:
193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231:
229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233:
231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235:
233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 262 and 263: 257 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 264 and 265: 259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267: Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269: 263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 270 and 271: 265 Kaptein Strøms kart ble opprin
Page 286 and 287: 281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 290 and 291: 285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 292 and 293: 287 Brenningens kulminasjon Tall fr
Page 296 and 297: 291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299: 293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301: 295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 308 and 309: QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 326 and 327: 321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 340 and 341: 335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 362 and 363:
357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 364 and 365:
359 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405:
400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407:
402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409:
404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411:
406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413:
408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415:
410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417:
Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419:
414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421:
416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423:
418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425:
420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427:
7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428:
®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?