Moss bys historie - Moss Historielag

229
Gernerlunden: Henrik Gerner og
hans kone Hamra slo deler av Kalium
og Mellas sammen til et mønsterbruk
og plantet i årene etter
1810 alleer rundt på eiendommen.
Dette bildet viser skogen ved Mellas
sist på 1800-tallet, da den hadde
vokst seg betydelig bedre til.
Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
imidlertid justisråd Scheel i 1801. Og han var ikke i slekt med noen
i byen. Men kjøpmann Magnus Tyrholm skulle snart overta
gården, og han var en tremenning av brødrene Chrystie. Og Hans
Christian Hvidt, som eide Øre, var sønnesønn av gamle Andreas
Chrysties kompanjong, og i slekt med familien Gude.
Sophie Chrystie hadde hundre prosent rett i en ting: Borgerskapet
i Moss var meget opptatt av materielle ting, av jord og
eiendom. De var sterke, ekspansive og utrolig innfiltret i hverandre,
både i privatlivet og forretninger. Det førte ikke til at det hersket
noen kompakt og evigvarende enighet dem imellom, men det førte
til gode muligheter for konfliktløsning, for forsoning og harmonisering
av interessene.
Borgerlig hagebruk
Dikteren og økonomen Christen Pram er nok den som har gitt den
mest uttømmende karakteristikk av Jeløy i denne perioden. Han
hadde liten sympati med bøndene i distriktet, som han mente
vanskjøttet sin jord. Tilsvarende respekt hadde han for borgerne i
Moss, som han mente hadde drevet sine «løkker», som man gjerne
sa i Christiania, eller «lystgårder», som man sa i Moss, frem til
foregangsbruk.
Kubberød var blitt drevet frem midt på 1700-tallet. Da var det
blitt anlagt en hage med to hundre frukttrær og espalierer med
aprikoser og ferskener. Ved inngangen til 1800-tallet lå fremdeles
den geometrisk oppdelte hage i fransk stil foran huset.
To av lagmannens barn bodde i 1801 fortsatt på Kubberød,
nemlig Niels Thaulow Hansen og hans søster. Gården sto i hennes
navn, og de to søsknene bodde der året rundt. Slik sett var det
ingen ren «lystgård». Ettersom de to bare levde av sin formue, råket