Moss bys historie - Moss Historielag

127 Barokk og pietisme
Herregårds/røken: Charlotte Amalie
Sibbern (1732-1777) var det
eneste av Carsten Sibberns barn
som vokste opp. Dermed ble hun
enearving til Værne kloster. Her
har Peter Dyckmann malt henne
som meget ung pike i 1740-årene.
Drenger og husmenn
I skattelistene for 1743 var det bare én mann på Jeløy og én i
Vassbygda som måtte betale ekstraskatt. Det var bonden på
Ramberg og bonden på Gashus. Bare de ble ansett for å ha
«formue». Ekstraskatten var nemlig en luksusskatt. Den var ikke
ment å ramme vanlige bønder.
Peder Ellingsen slapp altså å betale skatt dette året. Han hadde
opplevd flere dårlige år på rad. Men han var ikke av den grunn
noen fattig bonde. Han hadde til daglig ikke bare sin bror og en
tjenestekar til å hjelpe seg. Han hadde ytterligere en mann til hjelp,
en mann som sannsynligvis var en slektning, fikk bo og dyrke opp
noen jorder et stykke nord for Vanem mot å hjelpe til i onnene og
av og til ellers. Sunda kalte man denne plassen. Førte så det til at
Peder Ellingsen og Anne Dorothea Akeleie ble stående i samme
situasjon? Fru Akeleie hadde en rekke folk i sitt brød. I likhet med
mannen på Sunda bodde også de på plasser som det lå litt jord til.
Peder selv følte neppe noen likhetspunkter mellom seg selv og
fruen til Kambo som jordeiere og arbeidsgivere betraktet. Vi vet
ikke engang om de kalte arbeidsfolkene for det samme. Kanskje
gjorde de det. Muligens snakket de begge om «husmenn». Men det
var ikke sikkert de mente det samme av den grunn, for Peders
husmann hadde langt mindre arbeidsplikt og helt sikkert et annet
personlig forhold til ham enn husmennene på Kambo hadde til
«Akeleien sielff».
Husmenn var noe helt nytt på Vanem. På Kambo hadde man
derimot hatt det i uminnelige tider. Arbeidsfolkene på Kambo ble
kalt husmenn på hele 1600-tallet. Det var fordi de fikk lov til å bo i
egne små hus. De hadde dessuten ubegrenset arbeidsplikt, slik at
de brukte nesten all sin tid på å dyrke jorden til Akeleie-familien.
Småhusene på Kambo hadde likevel egne navn. De het Ungerholt,
Raukerød, Lien, Åvangen, Rykkinn og Rosendal. Og det fantes en
liten jordlapp rundt de fleste av disse husene der det ble dyrket høy
og litt korn.
I manntallene fra 1600-tallet ser vi imidlertid at det blir oppført
husmann på enkelte andre gårder enn Kambo også. Det er nevnt
husmenn både under Nes, Rosnes, Orkerød, Kase, Tronvik og Rød.
På Jeløy kan det i denne perioden nesten se ut til at «husmann» må
bety «pensjonist». De fleste som ble kalt «husmenn» på Jeløy sist på
1600-tallet, var nemlig svært gamle. Ole på Nes var nitti, Amund
på Orkerød åtti, Anders på Rød sytti. Bare fru Anne Bildt Akeleie
hadde en «husmann» på førti år, Gaute, som drev Rosnes for
henne, mens fogden hadde en femtiårig husmann til å drive
Odderød. På Tronvik fantes dessuten en husmann på atten år.
På Jeløy og i Vassbygda på 1600-tallet så det samtidig ut til at
alle gårder som ble drevet stort, hadde hjelp av yngre og spreke
menn som i manntallene ble oppført som tjenestekarer. De eldste