Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

175 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød handle, enten det var marked eller ikke, mente de. Derfor hadde markedet ikke lenger noe godt for seg. Den daværende byfogd, Hans Henrik Scheel, var enda mindre nådig i sin dom over markedet. Som kvegmarked fungerte ikke mossemarkedet i det hele tatt, og de hestene som ble omsatt, var «nogle Skinmærrer, som endel lidderlig Pak av Hesteprangere i Markedsugen sulter og paa grusomste Maade mishandler». De nitten underskriverne på borgerbrevet utgjorde de eneste nyttige blant byens over nitti borgere, mente Scheel. På borgerbrevet savnes imidlertid underskriftene til menn som Johann Gude og Henrik Gerner. I København ga man seg imidlertid ikke inn på å spekulere over slike detaljer, men trodde på siste taler. En måned senere kom det brev fra København om at mossemarkedet ikke skulle avholdes det året. Og marked ble det aldri heller siden. Chirurg eller medikus? Moss hadde i året 1801 hele to leger, samt et velutstyrt apotek. Byen hadde slik sett en rimelig god legedekning. Særlig større medisinsk ekspertise hadde ikke byen fått siden midten av 1700tallet. I Moss fantes det fortsatt ingen medikus. En medikus var angivelig en som forsto seg på å forordne medisiner. Men fordi dette krevde lang utdannelse, var det få medikuser. Nordtyskeren Gottfrid Genth var også først og fremst knyttet til distriktets dragonregiment. Men han bodde i et lite hus i Kirkegaten inne i byen og praktiserte derfor i økende grad blant mossingene. I hans samtid het det om ham at han var blitt populær i byen og også ofte lyktes i å kurere «innvendige sykdommer». I 1801 var han blitt 64 år og var innstilt på å trappe ned sin virksomhet. To år senere fikk han avskjed fra de militære deler av sin virksomhet og fikk for det en liten, men fast pensjon. Også den danskfødte Adam Lund var kommet til Norge og til Moss i en militær forbindelse. Da Jægerkorpset ble forflyttet til Moss i 1791, fulgte Lund med som garnisonslege. Siden ble Lund i byen. Nå overtok han som lege for dragonregimentet. Samtidig ble han lønnet som «Stadslege» med hele 150 riksdaler. I 1801 bodde han i Storgaden. Han var 38 år, gift med Anne Collett Bull fra Fredrikstad, men barnløs. Hans far, som i yngre år hadde vært kammertjener blant høyadelen i København, bodde nå hos ham, og en uektefødt nevø gjorde det samme. Apoteker Henrich Finch, som i 1785 hadde overtatt Elefantapoteket, som tidligere hadde vært en filial av Fredrikstad apotek, hadde også periodevis gitt seg i kast med å praktisere kirurgi på byens innbyggere, så datidens kompetansegrenser var åpenbart flytende. Han bodde og praktiserte i Kongens gade og fikk
176 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød Hus på Verket som ble bygget sist på 1700-tallet, dels i tømmer, dels av slaggstein fra Verket. Et stykke utpå 1800-tallet bodde Lars Sembs datter Karen Semb i huset med sin mann, forvalter Ole Jonassen. Huset gikk i mange år under navn av Jonas-stua etter ham. muligens litt hjelp av sin kone og datter, men mest av sin sønn, som alt hadde fått sin grad i pharmacia, og av en annen ung mann, en studiosus i kjemi, som også bodde og arbeidet hos familien Finch. Men Elefantapoteket i Moss kan ikke ha gått særlig bra. Aret 1801 ble et fryktelig år for Finch. På vårparten døde hans sønn Johan av «nervefeber». All Finchs medisinske ekspertise hjalp ham lite. Senere samme år måtte han erklære seg konkurs, og flyttet midlertidig til Danmark. Hans eldste sønn, Carl Frederik, var imidlertid også farmasiutdannet. Han hadde inntil da hospitert ved et apotek i Tønsberg. Virksomheten i Moss hadde ikke han vært involvert i. Dermed kunne han få lov til å overta farens praksis. Og det var jo bra, både for familien Finch og for byen Moss. o Svarte kunster på As gård «Helsestellet» i Moss i 1801 omfattet imidlertid mer enn leger, jordmødre og apotekere. Tiden hadde en kullsviertro på blodtapping som kur mot alle sykdommer. Men var det nødvendig å gå til lege for å foreta noe slikt? Slett ikke. Byens «balberer», Ole Lund, drev også med årelating. Og han var dessuten rimeligere. Om man følte at det satt sykdom i blodet, kunne man også tappe blod hos en iglekone. Vi vet ikke nøyaktig hvem som fungerte som kloke koner i distriktet på denne tiden. Men vi vet at de fantes, og at folk brukte dem.
Page 1 and 2:
Nils Johan Ringdal Moss bys histori
Page 3 and 4:
Pot •• 'Jr :rszXzx • x Y/iail
Page 5 and 6:
Utgitt i 1989 av Moss Kommune Layou
Page 7 and 8:
Tre byvandringer Kjære leser, Du e
Page 9 and 10:
En korrupt embedsmann 71 Kjøpmann
Page 11 and 12:
Kvinnebetroelser 222 Romaner og fø
Page 13 and 14:
En svenske på Ungerholt 365 Maler
Page 15 and 16:
16 Barokk og pietisme Møte på Kon
Page 17 and 18:
18 Barokk og pietisme bøndene til
Page 19 and 20:
20 Barokk og pietisme FalkenstenØ
Page 21 and 22:
22 Barokk og pietisme Rommål, her
Page 24 and 25:
25 Barokk og pietisme Vassbygda: De
Page 26 and 27:
27 Barokk og pietisme Bondestue: Ha
Page 28 and 29:
29 Barokk og pietisme Ove) fossen:
Page 30 and 31:
31 Barokk og pietisme Utenlandske r
Page 32 and 33:
33 Barokk og pietisme Ingen av de t
Page 34 and 35:
35 Barokk og pietisme Folketall i M
Page 36 and 37:
37 Barokk og pietisme Når bøndene
Page 38 and 39:
39 Barokk og pietisme med en norsk
Page 40 and 41:
43 Barokk og pietisme Staving, navn
Page 42 and 43:
45 Barokk og pietisme Dårlig veika
Page 44 and 45:
47 Barokk og pietisme Kanon fra ver
Page 46 and 47:
49 Barokk og pietisme Dansk kornsku
Page 48 and 49:
51 Barokk og pietisme På samme tid
Page 50 and 51:
53 Barokk og pietisme Forvalteren:
Page 52 and 53:
55 Gårder under Jernverket tidlig
Page 54 and 55:
57 Barokk og pietisme Verksklokken:
Page 56 and 57:
59 Barokk og pietisme Erich Ancher
Page 58 and 59:
61 Lauritz Hvidts hus sett fra bak
Page 60 and 61:
63 Barokk og pietisme Moss: Norges
Page 62 and 63:
65 Sorenskrivere på 1700-tallet: H
Page 64 and 65:
67 Barokk og pietisme All juridisk
Page 66 and 67:
69 «Kattepine», et hus i Storgode
Page 68 and 69:
71 Byfogder på 1700-tallet: Christ
Page 70 and 71:
73 Barokk og pietisme sette seg i r
Page 72 and 73:
75 Barokk og pietisme «Konsumpsjon
Page 74 and 75:
7 7 Barokk og pietisme som hadde vi
Page 76 and 77:
79 . Sølvdåse til snus fra rundt
Page 78 and 79:
Selvstendighet. Med dette dokumente
Page 80 and 81:
81 Barokk og pietisme Møbelkunst i
Page 82 and 83:
33 Barokk og pietisme I sin betenkn
Page 84 and 85:
85 Presten og biskopen: Christian G
Page 86 and 87:
87 Sogneprester og kapellaner på 1
Page 88 and 89:
89 Prostier på 1700 og tidlig 1800
Page 90 and 91:
91 Barn i lek: Utsnitt av Mathias B
Page 92 and 93:
93 Barokk og pietisme Viktige år f
Page 94 and 95:
95 Barokk og pietisme Kongefamilien
Page 96 and 97:
Det første bysegl: I den forste ti
Page 98 and 99:
97 Barokk og pietisme igjen da de f
Page 100 and 101:
99 Barokk og pietisme Veldresset gu
Page 102 and 103:
\ 01 Barokk og pietisme regne med a
Page 104 and 105:
\ 03 Barokk og pietisme Jernverkets
Page 106 and 107:
105 Barokk og pietisme Arbeidstegni
Page 108 and 109:
107 Små damer: Her er tre av Andre
Page 110 and 111:
109 Barokk og pietisme Just Gude (1
Page 112 and 113:
Ill Kjapmannssønn: David Chrystie
Page 114 and 115:
113 Barokk og pietisme vi tidlig p
Page 116 and 117:
\ 15 Barokk og pietisme han og hans
Page 118 and 119:
\ \ 7 Barokk og pietisme Byfogden,
Page 120 and 121:
119 Offiserer: Henrik Jørgen Huitf
Page 122 and 123:
121 Len før 1660. Fogderier på 17
Page 124 and 125:
123 Barokk og pietisme Det ble mang
Page 126 and 127: 125 Barokk og pietisme Torderød an
Page 128 and 129: 127 Barokk og pietisme Herregårds/
Page 130 and 131: 129 Barokk og pietisme Husmannsplas
Page 132 and 133: 131 Barokk og pietisme Det var vans
Page 134 and 135: 133 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 136 and 137: 135 Dødsannonse: Rundt år 1800 va
Page 170 and 171: 169 Selvforsørgede kvinner i Lære
Page 184 and 185: 1Q3 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 190 and 191: 189 Empireskje: Skjeer med denne fo
Page 192 and 193: |91 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 194 and 195: 193 En mossekvinne: Karen Resell p
Page 216 and 217: 215 Borgerkapteiner 1800-tallet: Pe
Page 224 and 225: 223 Den unge hustru: Sophie Chrysti
Page 226 and 227:
225 Napoleonstiden: Gyllen rikdom,
Page 228 and 229:
227 Mor med barn — far med bok: S
Page 230 and 231:
229 Gernerlunden: Henrik Gerner og
Page 232 and 233:
231 Jordeiendomsforhold 1802. i-iE,
Page 234 and 235:
233 Andejakt på Jeløy: Dette utsn
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Kråker eller duer? Byens andre seg
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Eidsvoll 1814: Gregers Winther Wulf
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
259 Barnebegravelse: Spedbarndødel
Page 266 and 267:
Kapittel III Viktoriatiden: Idyll e
Page 268 and 269:
263 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 270 and 271:
265 Kaptein Strøms kart ble opprin
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
281 Selvforsørgede kvinner i 1865
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
285 En pott brennevin 1 pott = 1,96
Page 292 and 293:
287 Brenningens kulminasjon Tall fr
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
291 Bedre øl erstatter brennevinet
Page 298 and 299:
293 Krimkrigen: Malakoff ved Mellø
Page 300 and 301:
295 Byfogd og embedsmann: David Vog
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
QQ3 Viktoriatiden: Idyll eller bake
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
307 Vansjø med fløtningsdistrikte
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
321 Skoleforhold midt på 1800talle
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
335 Hus i senempirestil: Dette halv
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
357 Jordeiendomsforhold 1865. Vikto
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
367 Borgerbrev: Sadelmaker Riiser f
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
373 Oppvigleren: Kanskje hadde Marc
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
379 Dampskipet «Moss» ble anskaff
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
383 Tollboden: Med kanal fulgte nø
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
387 Moss sett fra Jeløy umiddelbar
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
391 Dronningens sommerresidens: Den
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
398 Litteratur, kilder og noter Sam
Page 404 and 405:
400 Litteratur, kilder og noter nor
Page 406 and 407:
402 Litteratur, kilder og noter E.
Page 408 and 409:
404 Litteratur, kilder og noter Ops
Page 410 and 411:
406 Litteratur, kilder og noter by,
Page 412 and 413:
408 Stedsnavnregister Stedsnavnregi
Page 414 and 415:
410 Stedsnavnregister Værne kloste
Page 416 and 417:
Personregister Navn som er brukt i
Page 418 and 419:
414 Carlsen, Anders, jernverksarbei
Page 420 and 421:
416 Personregister 291, 302, 338, 3
Page 422 and 423:
418 Motzfeldt, Axel (Arenfeldt) von
Page 424 and 425:
420 Personregister Staalberg, Syver
Page 426 and 427:
7>e (-eanes- Mtt'-(
Page 428:
®é\ •\*3' w$ C\ SM LM. re /•*
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?