Moss bys historie - Moss Historielag

60 Barokk og pietisme
Byens eldste: I dette huset i Storgoden
residerte Lauritz Hvidt midt
på 1700-tallet. Mye tyder på at
huset opprinnelig stammer fra slutten
av 1600-tallet. I så fall er det
byens eldste bevarte bygning.
Et viktig brev til København
Den gode borger og trelasthandler Lauritz Hvidt var en aktet og
moden mann i 1743. I mer enn tyve år hadde han hatt en
fremtredende posisjon i byen.
En årsak til hans sterke stilling kan være at han hadde vært
sentral i det politiske spill som i sin tid resulterte i at Moss ble egen
kjøpstad. Over tyve år tidligere, i 1719, hadde han og en rekke
andre næringsdrivende forfattet det viktigste brev i stedets historie
til da. Brevet var stilet til kongen, Frederik IV i København, og
fortalte om Hvidts og de andre kjøpmennenes situasjon og økonomiske
interesser. Den store nordiske krig nærmet seg da sin
avslutning, og Moss var ikke lenger krigsskueplass.
Gregers Holmboe, Samuel Thrane, Christian Grønbeck og Just
Treschow hadde også vært med på brevet. Femten underskrivere
hadde det vært i alt, det omfattet sannsynligvis alle som den gang
hadde drevet næringsvirksomhet av betydning på Moss, med
unntak av enken Anna Fuglesang. Kjøpmennene hadde sikkert
respekt for hennes forretningstalent. Men som medunderskriver pa
et brev til Majesteten, kom det ikke på tale å ha med en kvinne.
De femten kjøpmennene var alle bosatt på stedet, men hadde på
det tidspunkt formelt sett status som borgere av byen Fredrikstad.
Moss med omegn tilhørte etter 1671, offisielt og med kongens
velsignelse, Fredrikstads interessesfære. Det innebar at bare menn
som hadde søkt og fått innvilget borgeskap i Fredrikstad, hadde lov
til å drive handel i Moss.
1600- og 1700-tallet var preget av alt annet enn en frihandelsøkonomi.
Næringslivet var gjennomregulert og styrt gjennom en
serie av lover og dekreter, monopoler og privilegier. Byprivilegiene
var blant de viktigste.
Når borgerne på Moss så i 1719 hadde satt seg i sving for a
endre stedets status fra ladested til kjøpstad, var det i første
omgang en rent juridisk forandring de ville ha gjennomført. Den
ville på lengre sikt få økonomiske konsekvenser. Om de ville bli til
det gode eller til det verre for hver enkelt av dem, var ikke på det
tidspunkt helt lett å avgjøre.
De var likevel fast overbevist om at de ønsket seg en egen byfogd
og grenser for hvor de handlende fysisk kunne drive sin næringsvirksomhet.
Kanskje ville også Moss kunne få fastslått en egen
cirkumferens, et oppland der de kunne ha handelsmonopol?
Slik situasjonen var, må Lauritz Hvidt og de andre mossingene
åpenbart ha følt seg som annenrangs borgere i Fredrikstad. De
bodde jo selv langt av sted, og tross sitt borgerskap hadde de jo
liten innflytelse på de beslutninger som ble fattet i Fredrikstad. Om
Moss ble egen «kjøpstad», ville det ikke medføre noen synlige
forandringer.
Borgerne i Moss ønsket å fortsette å drive den næringsvirksomhet
de hadde drevet før, utskipe sine varer fra egne brygger og