Moss bys historie - Moss Historielag

124 Barokk og pietisme
Veien til Tronvik: Slik gikk veien
fra Værlesanden over søndre Jeløy
til Tronvik på midten av 1700tallet.
På Tronvik kunne man overnatte.
Dessuten hadde bonden delansvar
for fergeforbindelsen over
fjorden. Gården til høyre er Grimsrød
— eller «Grimserud», som det
den gang het. Gården tilhørte tidlig
på 1700-tallet Jernverket og dermed
fru von Hubsch. Siden skiftet
gården hyppig eiere innen embedsog
kjøpmannskretsene i Moss.
Samuel Thrane skaffet seg en rekke mindre fruktbare, ubebodde
jordområder, Bråten, Torbjørnsrød og Krogsvold. Disse stykkene
brukte han til hestehager for seg og andre borgere. I 1740 solgte
Carsten Sibbern, herren til Værne kloster, en rekke gårder ved den
daværende bygrense til Lauritz Hvidt. I praksis var dette området
delvis allerede en del av byen og omfattet grunnen under andre
borgeres hus. Kjøpet omfattet gårdene Klommesten og Øre, Gjerrebogen,
Krapfoss og plassen Trolldalen nord i skogen.
I 1740-årene hadde dermed en rekke mosseborgere kjøpt opp
bondegårder. Men fremdeles tjente de fleste av disse bondegårdene
til å supplere byhusholdningene med kjøtt, korn, grønnsaker og
frukt. Noe av jorden ble brukt til hestehager. Just Treschow hadde
gått litt lenger, og bosatt seg på sin gård. Distriktets to «leger» eller
feltskjærer hadde også bosatt seg på hver sin bondegård. De har
øyensynlig beholdt bygningene på sine bondegårder som de var.
I 1750 gjorde så Hans Thaulows svigersønn, lagmann Andreas
Hansen, noe nytt. Han flyttet ut på Kubberød og satte i gang med
ombygninger. Andreas Hansen og hans hustru anla og videreutviklet
hagen med geometriske mønstre. Siden plantet de espalierer
med sydfrukter i solveggen og eksperimenterte med urter og
nytteplanter. Dessuten lot de oppføre fjøs og stall av gråsten, som
var kløvet av naturen selv eller sprengt løs.
Andreas Hansen var i dette stykke en mann for sin tid. Fra
1750-årene tiltok interessen for løkker og «landsteder» i de fleste
norske byer. Kubberød ble derfor det store forbildet for borgerne i
egnen. I annen halvdel av 1700-tallet skulle det gå på tilsvarende
vis med en rekke av gårdene på Jeløy.
Andreas Chrystie hadde kjøpt gården Torderød i 1739. Da
hadde jorden vært borgergods i flere tiår allerede. Som de tidligere
„_*