Moss bys historie - Moss Historielag

370 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Jeløy-bønder: Halvor Nes (f. 1783)
og Christian Gudmundsen Ramberg
(f. 1819) må ha vært de bøndene
i Moss på 1800-tallet som
hadde størst politisk interesse og ansvarsfølelse.
Halvor Nes var ordfører
i en kort periode, og Gudmundsen
fungerte i fire år.
langt større forandringer på landet enn i byen. På Jeløy hadde
bøndene tidligere deltatt i rettslivet. Men de hadde aldri hatt
politisk makt før. Det fikk de nå. Spørsmålet var bare om de torde
bruke den!
For det første ble bruken av stemmeretten vanskeliggjort av
selve det politiske system. Det var flere utsilingsmekanismer i
funksjon. Formannskap og representanter ble valgt hver for seg.
Og selv i valget på representanter var det bare en liten andel av de
rundt hundre stemmerettskvalifiserte som brukte sin stemme, ofte
var det ikke mer enn tyve — tredve menn som deltok i valgene i
Moss.
Det viktige og avgjørende valg gjaldt imidlertid formannskapet.
Av formenn var det lenge tre i landsognet og fire i byen. Men med
liten valgdeltagelse, mange valginstanser og et komplisert politisk
system måtte man holde sammen om man skulle vinne frem.
Verken bøndene på Jeløy eller håndverkerne i byen gjorde det.
Respekten for rikdom og øvrighet skulle det mye til for å rokke.
Det sier seg selv at toneangivende menn, de største proprietærene
i landsognet, de største kjøpmennene i byene, alltid
kom med blant representantene. Siden må vi regne med at de og
deres nærmeste seg imellom sikkert vurderte hvem som i øyeblikket
hadde best tid til å møte på de tidkrevende formannskapsmøtene.
Først etter alle disse innledende rundene og utsilingene valgte
de to små gruppene av formenn hver sin ordfører. Kontinuiteten
blant ordførerne var langt større i Moss landsogn enn i byen. Det
skyldtes nok primært at det var mindre å gjøre, og dermed lettere å
sitte med vervet over lengre tid.
Selv om bøndene på Jeløy og i Vassbygda var i klart flertall
blant de stemmeberettigede, var det bare to bønder som endte som