Moss bys historie - Moss Historielag

349 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Eventyrslott: I 1855 kjøpte Christiania-kjøpmannen
Lorentz Meyer
landstedet Refsnes og satte nokså
snart igang med ombygging. Ideen
med å plassere et tårn på hver side
av den gamle bygningen var original.
Men huset forandret karakter
fullstendig, mistet sitt vakre empirepreg
og lignet i stedet et eventyrslott.
Refsnes ble et tidlig eksempel på den
«historisme» som siden skulle karakterisere
byggestilen i Norge i
noen tiår.
distriktet enn ellers i Norge fordi det var så mange borgere og
embedsmenn som eide gårder. Den sosiale lagdeling i Moss
landsogn ble dermed omtrent like tydelig som inne i byen.
Landbefolkningen besto likevel sett under ett av svært mange
ulike kategorier mennesker. Her fantes kondisjonerte, som aldri tok
et spadetak selv. Noen bønder kunne nok være like velholdne, men
de arbeidet selv på gården. Endelig fantes det fattige eiendomsløse
husmenn med en liten jordflekk og ugifte gårdskarer som bodde
hos bonden og spiste ved hans bord.
At mange av borgerne inne i Moss hadde en gård på landet i
tillegg til sin bygård, viser hvor sterkt idealet om det gode liv på
landet sto i Moss. Det kondisjonerte liv, «gentleman»-landbruket
eller proprietærtilværelsen, som det gjerne het, var noe som
særpreget egnen sett i landsmålestokk. Det ga strøket rundt Moss
et preg som kunne få besøkende til å tenke på Danmark eller
Sør-England.
Michael Sundt var langt fra alene om å forsøke å opprettholde
en «kondisjonert» livsstil på Jeløy. På nabogården Reier bodde
hans svoger, Richard Peterson, i kår som på alle måter svarte til
hans egne. På en annen tilgrensende naboeiendom, Grønli, bodde
«bestemor» Hedevig Blom, men bare om sommeren.
Det hørte jord til Grønli også, men langt mindre enn på Reier og
Alby. Fordi stedet var et rent sommersted, var det parken som var
det viktigste. På Grønli var det en vanndam med karper, fontene og
en liten kunstig øy mellom kastanjetrærne. Fru Blom hadde
dessuten en enslig husmann boende ute på Grønli. Hun kalte ham,
muligens av statusgrunner, for gårdsfullmektig. Men han hadde
ikke andre enn sine egne barn og en ung kvegrøkter under seg, så
denne tittelen var vel litt i fineste laget.
«Gårdsfullmektig» var mer egnet til å karakterisere de mennene
som drev noen av de andre gårdsbrukene ute på Jeløy. Seks —åtte
menn rundt Moss gikk i 1860-årene under navn av «gårdsfullmektig»
eller «forvalter». De administrerte oftest jorden under
en eller flere av de større gårdene, der hvor eieren var bosatt et