Moss bys historie - Moss Historielag

64 Barokk og pietisme
Eneveldet og dets jurister
Kongen i København
I
Stiftsamtmannen i Akershus
l
Amtmannen i Smaalenene
(Bosatt dels i Fredrikstad, dels i Moss 1 »
Byfogden på Mosse Bye
og 2 eligerede Mænd
Underfogden
Fogd og sorenskriver i Mosse Fogderi
(Jeløy, Rygge, Råde, Våler, Hobøl)
(Fogd/sorenskriver bor hvor de vil)
l
Bondelensmannen
reise han hadde, eller hvor lange saksforberedelser et oppdrag førte
med seg. Og dersom en forretning varte mer enn én dag, økte
prisen. Skifte- og auksjonsforvaltning ga dermed gode penger.
Om Schiøth skulle gi sin påtegning i forbindelse med tinglysning,
tok han og hans kolleger seg betalt pr. side! Det har av og til
hatt den positive bivirkning at kildene i ettertid er lette å lese. Det
står ofte ikke så mange ordene på hver side i slike dokumenter.
Annerledes var det når byfogden skrev referater fra rettsforhandlingene.
Da måtte han selv betale for papiret. Derfor skrev
han tilsvarende knudrete.
Sportlene ga et solid tillegg til grunnlønnen. Nøvaktig hvor mye
Christian Schiøth tjente samlet i egenskap av byfogd og byskriver,
er det likevel ikke lett å si. Åtti riksdaler har offisielt vært regnet
som en passelig grunnlønn for en byfogd i en mindre by tidlig pa
1700-tallet. De faktiske inntektene lå likevel nesten alltid høyere.
Byfogd Schiøth var byens administrator, dommer og politimester.
I en og samme person forente han en rekke sentrale roller.
Hans maktområde var begrenset av byen. Men hvor gikk bygrensen?
Da Moss fikk sine kjøpstadsprivilegier, ble det ikke sagt noe
om hvor langt byen strakte seg.
Dermed måtte det bli strid. For hvor bestemte byfogd Schiøth,
og hvor bestemte unge Hans Thaulow, som i 1720-årene var fogd,
eller «fut», i landdistriktet? Det var noen mindre rivninger de to
imellom som førte til at det i 1727 ble trukket klare grenser mellom
byen og landdistriktet. Stiftamtmannen var kommet fra Christiania,
og amtmannen, Niels Werenskiold, var kommet fra Hafslund
for å foreta grenseoppgangen sammen med Schiøth og Thaulow.
De «som udi Byen ere boende, og der holder Dug og Disk», skulle
sortere under Schiøth, men strandsitterne på Værlesanden sorterte
under Thaulow. Bebyggelsen nede ved Værlesanden og oppe pa
Radet ble dermed klart definert som «forsteder», utenfor byens og
byfogdens myndighet.
Futens embedsdistrikt skulle fra da av begynne utenfor de nye
grensene som nå var blitt trukket opp: på Værlen, ved Krogsvold
og oppe på Radet. I tillegg til forstedene, Jeløy og Vassbygda
tilhørte Rygge, Råde, Våler og «Mossedal», det senere Hobøl,
futens embedsdistrikt. «Moss Fogderi» omfattet nå dessuten enda
et område utenfor det som tradisjonelt ble regnet som et oppland
for Moss, nemlig de tilgrensende bygder i Tune og Onsøy.
Futen var skatteoppkrever. I tillegg var det hans oppgave a
påtale brudd på lover, forordninger, privilegier og vedtekter. Futen
eller landfogden hadde dermed en slags politimyndighet. Under
seg hadde han bondelensmennene. I perioder var det opptil to
lensmenn ganske nær Moss, en på Jeløy og en i Rygge.
Hans Thaulow hadde gode forbindelser i København og avanserte
raskt til enda høyere stillinger. Men også da han fikk det
ettertraktede embedet som generalveimester, ble han boende i
Moss. Hans etterfølger, Paul Hanssen, satt lenger i landfogd-