Moss bys historie - Moss Historielag

389 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
tilnærmelsesvis så langt som i kanalsaken. Tvert om. Når saken var
bestemt, var det bare å stille sine krav.
Når jernbanen først skulle legges via Moss, måtte det være
selvsagt at linjen skulle gå langs Mossesundet, mente man i byen,
for jernbanen måtte stå i direkte forbindelse med fossen, fabrikkene
og havna på en gang. Traseen kom dermed til å gå rett gjennom de
gamle hagene ned mot sundet. Og mange syntes nok det var tungt
å ofre de vakre hageanleggene. Vi må forestille oss at det foregikk
mang en familiestrid i de dager, at hustruer sto mot ektemenn,
mødre mot sønner.
Helga Sundt klager i sine memoarer fælt over jernbanen og
hevder at den ødela hele det gamle Moss. Byen ble aldri «sig selv
igjen». «Anlægget af Smaalensbanen bidrog til at Moss mistede sit
hyggelige og pene Udseende . .. Roture og fredelige Solnedgange
har nu Jernbanelinien, Røg og Larm ødelagt; den gamle vakre
Badehusallée er borte, Jernbanen har tåget den ... og værre er, der
findes intet nyt istedet.» Spørsmålet er likevel om det fantes noe
alternativ? Kunne hennes og brødrene Vogts idylliske barndomsby
ha blitt bevart?
Man kunne nok ha laget en annen jernbanetrasé. Men det ville
kostet mer og gitt mindre utbytte for dem som nå avsto sine hager.
De fleste forretningsdrivende innså derfor at kompromisser ikke
var mulig. Folk hadde for mye å vinne til at de kunne la være å
støtte saken.
De aller fleste følte nok dessuten at de trengte de pengene de
kunne få for hagene. For tomtene ble ikke ganske enkelt ekspropriert,
de ble kjøpt. I alt betalte jernbanen 340 000 kroner i
erstatning til borgerne på Moss. En del av dette ble brukt til
jernbaneaksjer, en del ble brukt til den sum som byen måtte støtte
prosjektet med.
Men det ble likevel penger til overs. Resultatet var at byens
pengemenn møtte den nye tid, jernbanetiden, med ny kapital og
var i stand til å gå i gang med nye virksomheter så snart tiden var
moden for det. Jernbanen hadde ikke bare bedret Moss bys kontakt
med omverdenen. Banen hadde også forsynt byen med reserver.
Borgerne i Moss var dermed virkelig rede til å møte den nye tid og
de utfordringer som skulle komme. Men kanskje var det likevel
ikke alle som var tilstrekkelig forberedt på den tid som var i
anmarsj?
Den destillerede Rigdom
Det er et hyppig tilbakevendende litterært tema mot slutten av
forrige århundre at det var gått «utfor» med så mange av de gamle
familiene. Tiden var dynamisk og forandringene store. Ikke alle
maktet å omstille seg. Og størst vanskeligheter hadde ofte de som
levde på for stor fot.