Moss bys historie - Moss Historielag

315 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Prester midt på 1800-tallet:
Peder Monrad 1837-1850
Johan Herman Lie 1851-1873
Sognepresten: Johan Herman Lie
(1802— 1873) var godt likt i byen,
men ledet ikke av den grunn sin
menighet med noen fast hånd. Om
det var tiden som hadde forandret
seg, eller presten som var for spak,
er ikke godt å si.
losjer. Fremdeles hadde man noenlunde faste plasser. Det ble
likevel ikke som det før hadde vært.
At familien Sundt uteble fra kirken, kunne nok også skyldes at
den religiøse interesse i familien var moderat, med et mulig unntak
for Helgas mor. Det var ellers ikke bare familien Sundt som sluttet
å søke til kirken. I familien hadde man imidlertid en «offisiell»
forklaring. Alle syntes nemlig den presten byen nå hadde, var riktig
kjedelig å høre på. Det var den allmenne oppfatning i byen og ble
delt av både fattige arbeidsfolk og rike kjøpmenn.
Mannen som var byens sogneprest i 1865, var Johan Herman
Lie. Han var nå enkemann og bodde i en leilighet nede i Storgaden
sammen med to døtre som nærmet seg de tredve. Dessuten huste
han sin yngste sønn og en tjenestepike.
Presten Lie hadde som ung teologisk kandidat vært skolelærer i
en rekke år. Det fulgte av det at han med særlig iver fulgte opp alt
som skjedde på skolesektoren, og interesserte seg for byens asyl.
Både Lie og Peder Monrad, hans forgjenger i kallet, hadde pleid å
vise stor interesse for fattigvesenet, og i ganske særlig grad for det
som foregikk ved byens realskole. Begge prester hadde dessuten
interessert seg for avholdssaken.
Ikke desto mindre skulle det vare helt til 1865 før sogneprest Lie
fikk gjennomslag for sitt syn: at det ikke skulle være salg av øl og
vin på søndager mellom klokken ti og tolv. Dans i kirketiden lyktes
han også delvis i å få slutt på.
Om de to prestene, Lie og Monrad, hadde mye til felles i
interesser, hadde de ikke de samme talegaver. Monrad var både
pedagogisk og veltalende, om han ikke hadde den store religiøse
patos. Lie hadde ingen av delene, ingen veltalenhet og ingen evne
til å stimulere det religiøse liv blant sognebarna.
Lie var en sindig og åpen mann med mange interesser, og
representerte en mild, moderat fremskrittstro. Han forsømte likevel
ikke på noen måte det evangeliske budskap. I tillegg til sine
søndagsprekener avholdt han bibellesninger på hverdager og fikk
etter hvert hjelp til dette av de unge teologiske kandidater ved
realskolen. Dessuten arbeidet han for korsaken og sørget for at
kirkekoret ble supplert med kappekledte allmueskolegutter. At de
ikke alltid opptrådte med verdighet når de sang i begravelser eller
under gudstjeneste, kunne man vanskelig klandre Lie for.
Fra 1863 av sørget Lie for at det ble organisert naturvitenskapelige
foredrag på allmueskolen. Skolens lærere sto for foredragene,
som fikk positiv støtte av arbeiderforeningen i byen. Lie
var alt annet enn en ekstrem liberaler eller darwinist. Han håpet
ganske enkelt at økt innsikt i naturens lover ville åpenbare Guds
skaperverk. Og om man lærte litt biologi samtidig, var vel ikke det
skadelig?
Alle likte presten Lie og satte pris på den innsats han gjorde for
byen. Når søndagen kom, hjalp det ham lite. Han var og ble
gudsjammerlig kjedelig å høre på.