Moss bys historie - Moss Historielag

289 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Gerners ligning
Året 1858 (i spesiedaler)
møllebruk: 1400
brennevinshandel: .... 1100
brenneri: 4900
bryggeri: 200
jordbruk: 2500
teglverk: 700
husleie: 100
stadig var brenningen som utgjorde tyngdepunktet i Gerners
virksomhet.
Da bybrannen begynte sine herjinger i 1858, var det ikke bare
brennevin som ble fortært av flammene. Bygningen og apparaturen
i det brenneriet Gude hadde kjøpt av Chrystie, synes å ha
gått til grunne i 1858. Branntomten ble så solgt til Gerner, som
hadde ett brenneri fra før i samme bygning, der han opprinnelig
hadde drevet med tobakk.
Dermed sto Gerner enda sterkere enn før. Nå hadde han
tilnærmet monopolstilling. Til gjengjeld syntes det som om sanden
var begynt å renne ut av timeglasset for brennevinsproduksjonen.
Spørsmålet var da: Ville Gerner makte omstillingsprosessen? Hvilken
strategi skulle han nå legge an når tidene skiftet? Kanskje det
var nettopp det han og Gude satt og samtalte om når Sundts
småpiker spionerte på dem?
Akevittens skadelige innflytelse
Det var utvilsomt lønnsomt å produsere sprit. Men var det
samfunnsgagnlig? Saken var jo den at brennevinet hadde forandret
folks vaner radikalt på kort tid. Både blant høy og lav hadde
man utviklet den uvane å drikke til man mistet kontrollen. Og
tabuer mot «full adferd» var knapt utviklet. Langsomt begynte så
klagene over brennevinets negative virkninger å tilta i omfang og
styrke.
Agitasjonen mot brennevinet og dets fordervelige innflytelse
startet i USA i 1820-årene og kom derfra til Europa og Norge. Den
tiltok i tiåret som fulgte, og nedfelte seg i en organisert bevegelse
lokalt i Moss i 1840. Da «Maadeholdets Vænder» hadde sitt
stiftelsesmøte, ble det riktignok lansert to alternative prinsipper:
Man kunne gå inn for total avholdenhet eller støtte prinsippet om
to drammer om dagen. Det første prinsippet seiret. I mosseavisen
Brevduen hadde man da i noen år kunnet lese velskrevne artikler
om avholdsspørsmål: «Jeg har sett Folk hilse Morgenrøden med en
Dram eller to, Folk som tidlig på Formiddagen allerede ere fulde,
Folk som hele Dagen vare paa en Kant og næsten hver Aften gik til
Sængs i et halvt Rus.»
Det er mye som taler for at bruk, eller misbruk, av brennevin var
særlig omfattende nettopp i Smålenene. En årsak til det lå i all den
skysstjenesten som var pålagt bøndene. På skysstasjonene tilsa
nemlig sed og skikk at det skulle skjenkes rikelig. Jens Kraft, som
skrev en statistisk-topografisk beskrivelse Norge i 1820, beklaget
av den grunn at bøndene i Smålenene var ekstra sterkt belastet
med skyssplikt.
Det var uheldig for bøndene og ga «i den tidlige Alder Drenge