Moss bys historie - Moss Historielag

368
i Sivil administrasjon etter 1837
Konge/regjering i
Christiania/Stockholm
I
Amtmannen i Smaalenene
(ofte bosatt i Rygge)
Moss kommune \
Jeløy kommune \
Rygge kommune
Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Henrik Johannessen, oppsynsmann ved Kanalen, og hans nabo,
snekker Richard Gulbrandsen, var begge 33 år og avla sin borgered
samtidig med Faber. Mens Faber hadde tilfredsstilt kravene i
kraft av sin næringsvirksomhet, fikk de andre to stemme fordi de
eide hvert sitt lille hus i Bakkegaden.
Reglene for hvem som hadde stemmerett, og hvem som ikke
hadde det, var fastlagt i Grunnloven og gjaldt både kommunevalg
og stortingsvalg. I dag oppfatter vi denne stemmeretten som
innskrenket. Det var den for så vidt som den ikke på noen måte
gjaldt alle, og ikke gjaldt kvinner. Men i samtiden ble de norske
stemmerettsreglene ansett som meget radikale.
Stemmeretten gjaldt for alle «aktive borgere». Men hvem var de
«aktive»? I praksis var det bare eiendomsbesittere og større
skattytere som var stemmerettskvalifiserte. Det dreide seg om i
underkant av to hundre mann i byen og over tredve mann i
landsognet. Det førte på papiret til et utstrakt demokrati på landet,
ettersom nesten tredjeparten av alle voksne menn hadde rett til a
stemme. I byen var det færre «aktive» og følgelig mindre demokrati.
Avgrensningen ble i praksis omtrent slik at alle embedsmenn,
kjøpmenn og håndverksmestre i Moss hadde stemmerett, og alle
proprietærer og bønder hadde det i landsognet. Husmenn, tjenere,
arbeidere og sjøfolk hadde på tilsvarende måte ikke stemmerett.
En kjent figur som klokkeren, Halvor Næss, tilfredsstilte interessant
nok ikke stemmerettskravene i 1865. Etter ytterligere noen års
arbeid i byen fikk han imidlertid råd til å kjøpe det huset han
bodde i. Dermed fikk han stemmerett. Næss var en mann med sine
meningers mot. Så han syntes nok selv at det var på høy tid at han
fikk gjort sin mening gjeldende.
Den ubrukte frihet og makt
Moss by og Moss landsogn var i 1865 to politiske og administrative
enheter, to kommuner. De hadde hvert sitt kommunestyre,
hver sin ordfører. I 1865 var det sorenskriver Martinius Abildgaard,
som bodde på Jeløy, som var ordfører i Moss, mens godseier
Ignatius Wankel på Kambo var ordfører i landsognet.
De to kommunene hadde fått sin avgrensning i og med formannskapslovene
i 1837. Moss hadde imidlertid vært en by i 117
år på det tidspunkt. Og inne i Moss hadde man praktisert systemet
med eligerte menn siden 1760—1770-årene. Formannskapslovene
ble slik sett ingen revolusjon, bare en videreføring av gammel
praksis.
Forandringen ble dermed nesten umerkelig i selve byen. To av
byens tre første ordførere, Christian Heyerdahl Bassøe og P. C.
Peterson, hadde vært eligerte i de ti år som gikk forut for
forandringen. Dette var i overensstemmelse med loven. Nettopp