Moss bys historie - Moss Historielag

62 Barokk og pietisme
stedet og tydeligvis ikke hadde altfor mye å ta seg til. Christopher
Eichorn het han.
Kjøpmennene ønsket altså en talsmann, en agent for dem selv
vis-å-vis kongen og annen øvrighet. Samtidig ønsket de en som sto
litt løsrevet fra dem selv, slik at han kunne megle i deres interne
mellomværender. Og for å lette saksgangen foreslo de en de hadde
for hånden.
Da Moss fikk byfogd
Det å få egen byfogd gikk nok ikke så greit som de femten hadde
forestilt seg. Bare noen dager etter at brevet var satt opp i Moss,
fulgte en protest fra alle autoritetene i Fredrikstad, borgernes egne
to representanter, borgermesteren og rådmannen, samt de to
embedsmennene, byfogden og byskriveren.
Alle disse bønnfalt kongen om å få beholde jurisdiksjonen over
Moss. De hevdet at de ikke minst i de krigsårene som nettopp
hadde gått, hadde passet særlig godt på alle byens anliggender.
Fredrikstad-prominensene hoverte samtidig litt over det byfogdemne
mosseborgerne hadde funnet frem til. Den mann de hadde
foreslått, var ansatt hos tolleren på stedet og hadde aldri foretatt en
eneste forretning på kongens vegne. Derfor ville han neppe klare a
lede rettsmøter eller forestå skifter, het det i brevet.
Brevet fortsatte med en klage over den inntjeningsevne magistraten
i Fredrikstad ville ha uten mosseborgerne. Siden fulgte et
meget dunkelt resonnement om at kjøpmennene i Moss ikke forsto
sine egne økonomiske interesser, men «egentlig» ville lide økonomiske
tap på ikke å forbli under Fredrikstads jurisdiksjon.
Muligens gjorde de gode herrer i Fredrikstad til slutt i brevet et
virkelig taktisk feilgrep. De tok nemlig opp spørsmålet om aksisen,
en liten tollinntekt som vanligvis ble overlatt magistraten. For
Moss' vedkommende hadde den tilfalt borgerne på stedet. Na
ønsket Fredrikstad-folkene at også den skulle overføres Fredrikstad.
Det ble avgjørende for Moss at det på dette tidspunkt ble grepet
inn i striden fra Akershus. «Slottsloven» var et utvalg av embedsmenn
som hadde høyeste myndighet i Norge i stattholderens
fravær. Utvalget besto av visestattholderen, to stiftamtmenn, en
høy offiser og en amtmann. Det var menn med stor samlet tyngde.
De ønsket at «it Stæds Indbyggere til deris Commoditet og Bædste
med Byefoget forsynes». De høye embedsmenn argumenterte langt
mindre smålig enn Fredrikstad-borgerne og forsøkte å se saken fra
Kong Frederiks eget synspunkt.
Det var jo stor avstand fra Christiania til Fredrikstad, langt for
reisende og lang vei for postgangen. Fra et rent administrativt
synspunkt var det følgelig en fordel å opprette en by her. Om
borgerne i Moss fikk selvstendighet, ville de desto lettere kunne