Moss bys historie - Moss Historielag

187 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
Jeløy sett fra Moss: Kunstneren har
stått «på Melløs grunn», et godt
stykke sørover langs Værlebukten,
da han laget denne pennetegningen,
som siden ble fargelagt. Legg
merke til Værlebryggen midt på
bildet. På Jeløy ser vi Bråten og
Crimsrød tydeligst. Kubberød, Torderød,
Orkerød og Rusnes skimtes så
vidt mellom trærne.
Heinrich August Grosch
(1763 — 1843) var tysk født, men
regnes likevel som en av sin tids
fremste norske malere fordi han
tilbrakte mesteparten av sitt voksne
liv i Norge. I 1810 foretok han en
«malerisk reise gjennom Norge».
Sannsynligvis var det ved denne
anledningen han laget en serie med
malte pennetegninger fra Moss og
Jeløy som Nasjonalgalleriet i dag
eier.
1 ilfo &J*tf»
brudd. Heller ikke skulle det lenger gjøres forskjell på uektefødte
og ektefødte barn ved barnedåpen. Dermed ble det lettere for folk i
Moss å ha seksualliv som ikke nødvendigvis forpliktet til ekteskap.
I Moss i 1801 var det svært mange «uekte» barn. Det viser at
utenomekteskapelige barn ikke i den allmenne bevissthet kan ha
vært like uglesett som før. Selv i en av byens legefamilier bodde det
et illegitimt barn.
At uekte barn var blitt mer vanlig, innebar ikke at barnet eller
den ugifte moren fikk høy status i samfunnet. At det var mange
slike kvinner og barn ute blant folk, var et åpent tegn på at nye
normer var i ferd med å festne seg. Seksualitet var ikke lenger
nødvendigvis knyttet til ekteskap. Man kunne ha seksualliv og løpe
fra ansvaret uten de strenge sanksjoner fra samfunnet som hadde
preget eldre tid.
Vi vet likevel ikke i dag hva lille Syver selv mente om situasjonen.
Fornøyd var han neppe. Og han ønsket sikkert å treffe sin
far, og at situasjonen hadde vært annerledes. Han var neppe
utlevert til allmenn bespottelse, slik han ville ha blitt et hundreår
tidligere.I 1801 var det altfor mange barn i Syvers situasjon til det.
«Gammelpresten» Hans Henrik Thaulow, som hadde viet Niels
og Kattrin med glede, formulerte ved en anledning sitt prinsipielle
syn på alle de utenomekteskapelige forbindelsene i Moss. Det var
etter en samtale han hadde hatt med et ungt par som var kommet
til ham for å fortelle at de ikke ønsket å gifte seg. Jenta hadde et
barn fra før og var nå gravid igjen med en gutt fra Moss. Ved
ettertanke fant Thaulow det best at de to ikke giftet seg. Ekteskap
var ikke det viktigste. Det var bedre om de to levde fra hverandre
enn om de bodde sammen og «bemærke sig gjensidig Kulde».
De to ville nok vekke mer forargelse dersom de giftet seg, enn om
de levde ugift. Et ulykkelig ekteskap ville volde mer skade enn
gagn, resonnerte Thaulow, meget liberalt. Det var ikke for ham noe
mål å få folk til å gifte seg selv om de skulle ha barn! For ordens
skyld fikk presten, som jo var formann i fattigkommisjonen,
barnefaren til å kvittere for at han skulle betale bidrag til barnet.
«$i* v •