Moss bys historie - Moss Historielag

256 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød
med bare få år i forveien? Christian Frederik tvilte på det, med full
rett. Bare noen få dager etter dette samlet prinsen og en rekke
notabiliteter seg. I Norge ville ingen godta det som hadde skjedd.
Mennene på dette møtet utpekte derfor prinsen midlertidig til
regent. Meningen var at et møte av menn fra hele landet siden
skulle kunne sanksjonere vedtaket og gi landet en grunnlov.
Byfogd Wulfsberg reiser til Eidsvoll
25. februar samlet embedsmenn og borgere i Moss seg i kirken for
å velge sin representant til møtet på Eidsvoll. Det hersket liten tvil
om hvem de skulle sende. Mannen som hadde vært byfogd de siste
tre år, Gregers Winther Wulfsberg, hadde sytti tilhengere. Skreddermester
Popp stemte på ham. Det store flertall blant håndverkerne
i byen stemte på Wulfsberg. Det var de som var hans
velgerbase. Men dessuten fikk han stemmer fra mange embedsmenn.
Kjøpmennene i Moss sto mer splittet. Wulfsbergs nærmeste
konkurrent, kjøpmann Henrik Gerner, fikk derfor bare fjorten
stemmer. Andreas Chrystie, Peder Herfordt, Johann Gude og
Sivert Rud fikk en håndfull stemmer hver. David Chrystie fikk én
enslig stemme — fra kjøpmann Borthig.
Folk fra landsognet var ikke med på dette møtet. De valgte sin
representant sammen med bøndene fra Rygge. Major Valentin
Sibbern fra Værne kloster viste seg å være en like selvskreven
representant fra landdistriktet som Wulfsberg hadde vært fra
Moss. Sibbern var visst altfor populær. Siden viste det seg nemlig
at han var valgt som representant også for Jegerkorpset. Han kom
til Eidsvoll med dobbelt mandat. Men det var ikke tillatt, så
dermed var det som representant for Jegerkorpset han stemte og
talte.
Siden gikk begivenhetene slag i slag. Den 10. april samlet alle
representantene seg på Eidsvoll. Den 17. mai ble Grunnloven
vedtatt og Christian Frederik valgt til norsk konge. De brennende
spørsmål ble nå: Ville Sverige anerkjenne dette? Og ville stormaktene
godta Norges selvstendighet? Svenskene og Carl Johan ville
imidlertid ikke gi seg. Svenskekongen var Norges monark, det var
fastslått i Kiel. Altså sto man front mot front. Krig syntes dermed
uunngåelig.
Og krig ble det. Det var i denne fasen av begivenhetene at Moss
igjen kom inn på verdenskartet. For å komme nær svenskegrensen
og befinne seg sentralt både i forhold til krig og forhandlinger,
forflyttet kong Christian Frederik seg og sin regjering til Moss.
Byen ble dermed i en periode nærmest for landets hovedstad å
regne. Hovedbygningen på Jernverket var i den følgende tid
regjeringskontorer og forhandlingssal, kjøpmann Johann Gudes
store toetasjes tregård inne i byen skulle fungere som hovedkvarter
for de svenske utsendinger.