23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

228 Napoleonstiden: Gyllen rikdom, svart nød<br />

Bønder og borgere i landsognet<br />

Bondeselveie:<br />

27 av 47 matrikulerte gårder<br />

Bernt Anker: 5 gårder<br />

Chrystie/Thaulow: 6 gårder<br />

Johann Gude: 2 gårder<br />

Andre borgere: 6 gårder<br />

han stammet fra. Thaulow trengte ikke mye fantasi for å finne på<br />

en løsning. Den 11. november 1785, mens prosten var på tjenestereise,<br />

dro unge Thaulow til Onsøy og røvet sin brud. En<br />

kollega viet de to unge i <strong>Moss</strong> kirke. Mot den presten som hadde<br />

viet sin kollega, ville imidlertid ikke Kanselliet i København<br />

iverksette noen sanksjoner. De hadde øyensynlig fått nok av<br />

bruderov på mossekanten.<br />

Presten Thaulow kunne saktens filosofere over mosseungdommens<br />

«sandselige Sindelag» i kirkeboken. Han var personlig et<br />

meget godt eksempel på den nye, sanselige og romantiske ungdomsgenerasjon.<br />

Hans unge lykke ble imidlertid kort. Alt tre år senere døde den<br />

unge prestekonen. Og det tok Thaulow adskillige år å komme over<br />

sorgen. Først etter åtte år giftet han seg om igjen, med en datter av<br />

fabrikant Wilde.<br />

Den halve Bye<br />

«Min Mands Familie, hvoraf den halve Bye bestaar, troer at jeg har<br />

fortryllet ham.» Slik heter det også i den unge Sophie Chrysties<br />

brev til Christen Pram.<br />

Langt på vei hadde hun rett når det gjaldt slektskapet med «den<br />

halve Bye». Ghrystiene hadde både en finger med i det meste som<br />

foregikk i <strong>Moss</strong>, og hadde fordelen av å være i slekt med alle<br />

sentrale personer som de hadde å gjøre med.<br />

Særlig blir man slått av hvor dominerende familien Chrystie var,<br />

om man tar for seg eierforholdene på Jeløy. I 1801 hadde kjøpmenn<br />

og embedsmenn slått seg mye fastere og tettere ned på Jeløy<br />

enn lenger tilbake på 1 700-tallet Stort sett brukte de gårdene som<br />

«landsteder», slik som David og Sophie Chrystie brukte Refsnes.<br />

Store deler av Jeløy var i 1801 nesten et rent og sammenhengende<br />

«Chrystie-land». Ett viktig unntak var de gårdene som<br />

tilhørte Jernverket, men mange av dem var blitt solgt til brukerne i<br />

løpet av den siste generasjonen. Nordre Jeløy var delvis av den<br />

grunn stort sett bondeterritorium. Søndre Jeløy var i mosseborgernes<br />

hender. Blant dem sto Chrystiene i forreste rekke. Vi kan tegne<br />

to sirkler, en indre krets av den nære familie, og en ytre av den<br />

fjernere slekt.<br />

Sophie og David Chrystie eide selv Refsnes. Broren Andreas og<br />

hans hustru eide Reier. Deres stemor, oberstinnen, eide Torderød<br />

og Bråten. På Kubberød residerte en kusine og fetter, fru Anne<br />

Cathrine Købke og hennes bror Niels Thaulow Hansen.<br />

Så langt strakte Chrystienes indre ring seg. På morssiden var de<br />

dessuten fjernt i slekt med Jens Gerner og Johann Gude også, som<br />

på sin side var i innbyrdes slekt. Og unge Gude hadde nylig<br />

overtatt Orkerød etter Gerner senior. Gerner junior, Henrik Gerner,<br />

skulle på sin side kjøpe Melløs i 1807. På Grimsrød residerte

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!