Moss bys historie - Moss Historielag

281
Selvforsørgede kvinner i 1865
Lærerinne, jordmor,
bestyrerinne
Egen handel, håndverk,
bevertning
Husbestyrerinne,
selskapsdame
Ansatt i handel og
håndverk
Tjenestepiker
Spinnersker, håndarbeid
Dagarbeidersker
11
18
22
12
212
45
8
Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Hvis en arbeiderfamilie hadde tjenestepike, var det gjerne noe
spesielt med familien. Sigararbeider Christian Rom nede på Værlen
hadde ikke barn, men tjenestepike, og det enda han var gift og
barnløs. Sannsynligvis var det fordi konen var i arbeid som
jordmor, at de trengte en pike til å stelle huset. Fergemann
Ellingsen hadde også tjenestepike, en sekstenåring. Det var forståelig,
for han hadde hele fem barn. En sjømann med kone og tre
barn hadde også «pike». Hvor mye nytte familien hadde av henne,
kan man lure på. Hun må nemlig ha hatt mer enn nok å stå i med
sine egne to barn, som bodde i husholdningen sammen med henne.
De aller fleste tjenestepikene var ansatt i kjøpmanns- og embedsmannsfamilier.
Der var det gjerne to eller flere piker. Og oftest
var det jo slik at jo rikere, eller helst jo «finere» hus, desto flere
tjenere, og desto mer imponerende titler hadde de.
Hos kjøpmann Hilditsch var hierarkiet strengt. Det var ikke så
rart, for han hadde både stort hus og stor forretning og nesten bare
kvinner i sin tjeneste. Øverst rangerte sikkert hans mor, dernest
hans egen madam, må vi tro. Så fulgte husjomfru og to butikkjomfruer.
Kokkepike og barnepike og hele tre bakerpiker i alder fra 23
til 61 fulgte lenger ned på rangstigen. Hvordan følte så den
stakkars gårdsgutten seg med så mye kvinneselskap? Var han i den
syvende himmel eller den alle hakket på?
De aller fleste av disse tjenestepikene var født i Moss eller
bygdene omkring. Smed Rosenberg på Jernverket hadde to sønnedøtre
som var i tjeneste inne i byen. De var ganske typiske. Det var
gjerne i unge år at kvinnene søkte seg huspost. Og det var naturlig
å gjøre det nær hjemmet.
Av alle byens tjenestepiker var det to enker, og bare en som var
gift. Alle de andre var ugifte. Og bare to av dem hadde barn. Kun
hvert tiende tyende var over tredve år. «Gamle piker», fast knyttet
til en husholdning gjennom flere tiår, var noe som nok fantes. Men
de var så absolutt i fåtall. På den annen side: Mindreårige
tjenestepiker var det nå nærmest slutt på, bare to var tolv — tretten
år, og bare femten var i slutten av tenårene.
Den store majoriteten av tjenestepiker i Moss var ugifte og i
tyveårene. Arbeid som tyende var noe pikene valgte i en fase i livet,
før de ble gift! Igjen er familien Rosenberg et typisk eksempel.
Sønnedøtrene hans var i tjeneste, men to av de tre døtrene hadde
hatt samme arbeid før de giftet seg. For den enkelte pike var nemlig
det å tjene en viktig utdanning. De lærte å administrere en
husholdning, å holde orden i et hus, og de lærte matstell og
barneoppdragelse.
For byen Moss hadde tjenerholdet en annen viktig funksjon. For
tjenestepikene bidro til å skape en følelse av samhold i byen.
Arbeider- og kjøpmannshjem, håndverkerfamilier og embedsmannsfamilier
hadde én ting som knyttet dem sammen: kjøkkenet.
Svært mange av håndverker- og arbeiderhustruene hadde i yngre
dager arbeidet i husene til kjøpmennene og embedsmennene. De