Moss bys historie - Moss Historielag

358 Viktoriatiden: Idyll eller bakevje?
Melius: Hovedbygningen på Melius
ble oppfurt av Henrik Gerner kort
etter at lian hadde kjopt gården av
Valentin Sibbem i 1807. Senere
kjøpte han naboeiendommen Kalium,
plantet skog og drev jordbruk i
stor stil.
på Jeløy, var det fjøs og stall. De hadde ikke hatt noen hest da, men
fire «smekfede Kjør». Om sommeren ble kyrne hver eneste dag ført
bort til engen midt i byen for å beite der. Det var bestefar Sundt
som eide mesteparten av denne løkken. Hans kvr hadde likevel
selskap av andre av byens krøtter. Dem var det faktisk en god del
av, og de søkte seg fremdeles sine egne veier.
Noen år tidligere hadde det vakt oppsikt i byen at byens
politibetjent tok tak i noen kuer som gikk og gresset i Konggaden,
og førte dem bort. Folks oppfatning da hadde vært at dvrene måtte
få gresse der de fant beite.
I 1865 var nok vogntrafikken økt noe, og gatene ble stadig bedre
gruslagt. De kyrne som ikke kunne beite i inngjerdede løkker inne i
byen, ble derfor i sommersesongen drevet utover på Jeløy. Der
kunne de få beiteplass på Tronvik eller på en av de andre gårdene,
avhengig av hvilken avtale som var gjort med den bonden eller
byborgeren som eide gården.
En sveitser på Melløs
Ettersom både proprietærer og bønder nå var begynt å levere melk
til byen, var krøtterholdet i Moss i sterk tilbakegang. I 1865 var
situasjonen blandet: Noen byfolk hadde egne kyr eller kjøpte melk
av naboer inne i byen. Andre kjøpte melk fra gårdene rundt byen.
Den kunne kjøpes ute på gården eller inne i byen, og det var både
håndverkere og handelsfolk som drev melkesalg på si.
1860-årene var en overgangstid for bøndene. På grunn av
stagnasjonen ved brenneriene var potetproduksjonen gått litt
tilbake. Flere og flere bønder la nå om fra kornavl til fordyrking og
husdyrhold. Tallet på kyr steg, melkeproduksjonen tiltok, og interessen
for dyrene økte i samme grad som de ble verdifull kapital.
ft
-
v